Kommentarer
[1] Beda
Svensson døde i Paraguay
og er gravlagt på den
internasjonale gravplassen Ricoletta.
Hun er den eneste skandinaviske
misjonær som er gravlagt
der ute.
[2] Det
synes som den hjelpen den norske
misjonen fikk av svenskene i
den første tiden, var
av uvurderlig betydning. Men
da Nil Ivan Kastberg seinere
i sin bok ”I GUARANI-INDIANERNES
LAND”
regner arbeidet søstrene
utfører som en del av
det svenske misjonsarbeidet,
ble det svært negativt
mottatt mellom de norske misjonærene.
Derfor ble arbeidet så
snart som råd organisert
som MISION INDIGENISTA, Paso
Cadena, med et styre der misjonærer
og nasjonale kristne (enten
de var paraguayere eller indianere)
som fullverdige medlemmer. De
kunne også sitte i styret
for misjonen.
[3] I
stoff som det såkalte
LÆREBOKPROSJEKTET har
samlet inn, forteller Severiano
Benitez om denne tiden, slik
han opplevde det. Han for-
|
|
teller
at en av sjefene fra en militærforlegning
i nærheten, hadde tilrådd
dem å motta all den hjelp
de kunne fra misjonen. Dette
gjorde nok sitt til at indianerne
var så åpne overfor
misjonærene, trass i motstand
fra den katolske kirken. Gunvor
Lilly sier også i sin
bok at de ble oppmuntret av
de militære i startperioden.
[4] Han
var barn av sveitsisk-tyske
imigranter og kom til Paso Cadena
fra den tyske kolonien Independencia,
i fylket Guaira. Også
andre fra denne tyske kolonien
hjalp misjonen der oppe i denne
tiden.
[5] ”UT
I ALL VERDEN” OPPGIR 1965. ”NORSK
MISJONS-
LEKSIKON”
oppgir 1966.
[6] Lokalet
i Asuncion skal også være
en kopi av den tids lokale i
Stockholm, blir det sagt.
[7] Denne
registreringsmåten ligner
nærmest det som vi i Norge
kaller stiftelser, og må
godkjennes av staten på
departement- eller regjeringsnivå. |
