Å komme til Paraguay som misjonær (1976), var en utrolig flott opplevelse. Drømmen fra barndommen ble realisert. Utdannelse, og mye annet var planlagt og gjennomført i forhold til denne drømmen. Livet som misjonær ble svært mangfoldig,  utfordrende og rikt!

Å se seg selv midt  i Guds vilje med livet, er en god følelse! Og særlig de vanskelige dagene! Det betyr ikke at en er perfekt, eller får alt til.

MEN: grunnlaget eller forutsetningen for misjon ligger ikke i at vi får realisere personlige drømmer eller ambisjoner, heller ikke subjektive kall. Heller ikke et ønske om å eksportere egen kultur, økonomi eller andre fortrinn vi mener å ha. Det er ikke en aktivitet for noen sosialt interesserte. Det er ikke vår empati som danner grunnlaget for misjon.

Grunnlaget for misjon ligger derimot i Guds vesen: å skape en motpart og mottaker for den Guddommelige kjærlighet. Hele Bibelen er derfor en MISJONSBOK, hvor bare dette ene er i fokus. Gud skapte i kjærlighet. Alt var såre godt! Fra første dag var Guds hovedmål  å VELSIGNE Adam og Eva. Men i stedet satte de seg selv under forbannelsen.

Guds redningsaksjon er grunnet i samme kjærlighet: For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin enbårne sønn… På tross av egenpåført forbannelse, ville Gud frelse til det ytterste, velsigne.

Paulus sier: Skriften forutså at Gud vil rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. Galaterne 3,8

Målet var å skape et folk til Herrens pris: ”Lovsyng Herren, alle folke­slag, pris ham, alle stammer! For hans miskunn mot oss er stor. Herrens trofasthet varer evig. Halleluja!” Salmenes bok 117.

Men det var verken Abraham eller andre som var selve velsignelsen. Men de bar i seg løfte om den himmelske velsignelse. Hele Jesus liv var en velsignelse. Jesu proklamerte at  ”Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet…et nådens år fra Herren” LK 4:19. Hvilken velsignelse!

Igjen sa han til dem: "Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere." JOH 20,21

Paulus sa: Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse. RMR 15,29

Vi er altså sendt med intet mindre enn dette: Guds velsignelse, Guds altomfattende raushet og godhet. Evangeliet. Vi skal være bærere av Guds velsignelse.

Derfor kaller og sender Gud enkle mennesker. Prototypen på slik kallelse finner vi i Jesaias liv (JES 6): Han hadde en tjeneste i templet (v. 1). Dette førte Jesaja inn i en ny dimensjon: Guds herlighet åpenbarte seg for ham (v. 1 – 4) og han fikk se seg selv i Guds lys (v. 5). Han fikk oppleve Guds renselse (v. 7). Han opplevde Guds kall (v. 8) På dette grunnlaget hadde han frimodighet til å svare: Se her er jeg, send meg! (v. 8)

Dette er grunnlaget for det personlige kall. Vi blir sendebud i Kristi sted.

Rudolf Leif Larsen

Styreleder i PYM