Til alle tider har det vært mennesker som har oppsøkt ukjente områder, funnet opp nye ting osv. De har vært  pionèrer innen sitt felt. Så også i misjonsarbeidet. Til tross for 2000 års misjonshistorie, har det hele tiden vært nye områder å innta.
Paulus er prototype som pionèr. Han sier i Rom 15: 20  at ”jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt”, og mange har fulgt ham i dette.

Jeg har hatt gleden i å studere litt nærmere misjonshistorien i Paraguay. Den protestantiske misjoneringen er lange og vanskelige. Den tidligste protestantiske kristen kom til Paraguay allerede midt på 1500-tallet. Men turen endte i fengsel i Mexico. De første misjonærer kom til landet i 1880. Særlig kjent er metodisten Dr Diego Thompson som la ned et stort arbeid. Det var vanskelige kår for de evangeliske troende (ofte av tysk og ukrainsk opprinnelse), men de satte tydelige spor etter seg. Det er kirker, skoler, sosialsystemer osv.
Den første kjente norske misjonær, er Kaleb (Hansen) Hindar som i 1935 dro først til Argentina. Alene dro han til hest innover det ukjente Chaco for å ta opp arbeid blant Pilagra-indianerne. Det var vanskelige tider, og tilslutt måtte han rømme. Han dro da til hest inn i Paraguays Chaco, havnet i fangenskap. Da han ble fri, arbeidet han en tid blant lengua-indianerne i Chaco. Han kom til Asunción, Paraguay i 1936. Det evangeliske arbeidet var da svært lite. Han dro til Norge i 1939.

 I 1952 kom Bergljot Nordmoen via Brasil til Paraguay. Hun hadde da vært en tid i Spania for å lære spansk. I Paraguay oppsøkte hun den svenske pinsemisjon (Beda Svendson). Bergliot hadde egentlig tenkt seg til

Argentina, men ” da det foreløbig ble hindret” resulterte de i at norsk pinsemisjon blant paraguayerne fikk sin start i Concepción i Nord-Paraguay. Men store vanskeligheter gjorde at Bergljot måtte rømme fra byen, og opp til Bella Vista hvor det fantes en troende familie. Det skulle bli starten på indianermisjonen i Paraguay.
De andre pionerene i denne tidlige fasen (1952 - 1963) av norsk misjon i Paraguay  er Gunvor Iversen, Ruth Kjellås, Anna Strømsrud, Franz Mangersnes, Bruno Müller og Josef Iversen (den sentrale sonen), samt mange paraguayere. (Se  www.pymisjon.com.)

Dette tidlige pionerarbeidet har noen fellestrekk:

1. Misjonærene hadde stort mot til å innta nye steder. De var innstilt på store personlige forsakelser. Guds ledelse var overmåte viktig.
2. Å danne et menighetsfellesskap hadde første-prioritet. Etter bare ca 1 års arbeid i Paso Cadena, ble de første døpt (12.juli 1958).
3. Arbeid blant barna og hjelp til syke var høyt prioritert
4. Problemer ett sted, var ofte ”startsignalet” for å oppsøke et annet sted.

De var pionerer som trosset primitive forhold for evangeliets skyld. De var med og åpnet vegen for svært mange misjonærer som fulgte i deres fotspor…

Fremdeles fins det ”hvite områder” på misjonskartet som kaller nye pionerer til innsats. ”Det er mer land å innta!”