....Hærenes konge flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler byttet! Sal 68: 13

Det er ganske utolig at det har gått 4 - 5 mnd siden siste sendebrev, men jeg håper at de mange som sendte brev til jul, har fått vårt svar, eller at dere har lest vår hilsen i Fredens Sambånd. Dermed skulle dere vær litt orientert. Likeså har vi sendt spesielle rapporter til utsendermenigheten, samt alle støttemenighetene, og vi håper dere har mottatt disse.

Vel, vi har det bare bra. Høsten er nå kommet for fullt, og det er betydelig friskere i været, men likevel er dagstemperaturene på 25 - 30 grader, og om nettene 12 - 20 grader. Selv om skogen rt ganske mørk nå pga løvfall, er det svært vakkert når de svære lapacho-trærne står helt fulle av blomst. Det kan variere mellom lyserødt til mørkerødt.

Sist i mars kom Gunvor Westgård ut til ny periode, og studerer nå guarani i Asuncion, men blir å avløse oss i juli. Først i April reiste Anna Strømsrud hjem, så ft er det bare oss norske her i nord. Ellers så er Elisabeth på skolen, og trives godt der.

Denne gangen vil vi fortelle fra en arbeidsuke, slik at dere kan få et lite innblikk hvordan dagene går. Selvsagt varierer det fra uke til uke, men i store trekk er det det samme som gjentar seg:

Mandag: Vi var så heldige å få tak i 500 BCG-vaksiner (mot tuberkulose) og vi aventerer pr radio at vi skulle gi gratis disse, så det kom omkring 25o personer. Juan (forstanderen) tok seg av registreringen av pasientene utenfor konsultoriet, og jeg (Rudolf) vaksinerte, mens Brit-Lajla tok seg av de øvrige konsultasjonene - omkring 40 - 50. Det gjelder mor / barn kontroll, samt alle mulige plager, dog hyppigst diareer, innvoldsormer med anemi, lungebetennelser, absesser, diverse infeksjoner og skader. Dagens arbeid ble avsluttet ved 17 - 18 tiden. Så var det å forberede seg for møte i Tapytagua. Juan måtte til Pedro Juan Caballero, så jeg dro alene, og talte på guarani over brevet til Filimon. Men min guarani egner seg best på hospitalet, så det er ikke så helt lett. men det gikk, tror jeg. Spansken er betydelig lettere.

Tirsdag: Ved 7-tiden ordnet vi bilen for å reise til Ponta Pora Ñu - ca  2 timers reise - det meste på dårlig skogsveg. Vi tok med oss en hel del medisiner, vaksiner og gitaren, og sammen med oss dro to av de kristne indianerne fra kolonien her, samt assistenten på hospitalet.. Vi dro først til Naranja-y (appelsinelven) og vaksinerte en indianerfamilie, of deretter innover til Ponta Pora Ñu. Var framme ved 10 - 11-tiden. Der pleier vi alltid å samles hos Luis. Jeg og de to indianerne dro vel en halvtime videre til fots for å se til en syk. Det var en eldre kvinne som hadde diverse plager, og var utrolig tynn, og jeg misstenker henne for å ha tuberkulose. Vi fikk mannen til å hente en hest, slik at hun kunne fraktes til bilen, for hun ville gjerne på hospitalet, og jeg ville også ha henne med. Vel, tilbake hos Luis ble vi servert appelsiner, og de var søte og rike på saft. Da alle var samlet, sang vi endel sanger på guarani og jeg talte litt, og Demecio og Teo vitnet så fint. Da møtet var ferdig, kontrollerte vi vaksinasjons-skjemaene, og satte end vaksiner mot meslinger (de blir svært syke, og dør ofte av komplikasjoner), samt noen BCG og Triple, og delte ut endel medisiner. Vel ferdig, og etterat vi hadde spist litt, dro vi til et annet hus, en butikk, og der var mere enn 100 samlet (på det første stedet var det omkring 30 stk), og vi satte da en hel del vaksiner, og behandlet endel syke. Så dro vi derfra til enda et hus, og satte omkrin 20 BCG-vaksiner. Da var klokken nesten 17, og vi dro hjem. Samtidig som vi kom hjem, kom en bil med en fødende, og dermed var arbeidsdagen forlenget til kl 03 på natten. Da var en ny paraguay-brasilianer ankommet, og al vel. Vi fikk oss 4 timers søvn, og en ny dag var i anmars. Vi ventet mange til vaksinering, og hadde knapt åpnet dørene på hospitalet, før det kom en hel masse barn fra skolen, og ved middagstid var ytterlig 160 vaksiner satt, men dermed var vi fri, og måtte gi beskjed over radio at vi ikke hadde mer. PÅ ettermiddagen ordnet jeg endel med materialer til et hus for tuberkuløse. Nå benytter vi ei hytte like ved bebyggelsen, men da det er lite heldig, og det bare er to rom, skal vi sette opp ei større hytte nedenfor hospitalet. Den vil få 8 senger, og et enkelt kjøkken, samt bad.  

Onsdag: På kvelden var det bønnemøte som Juan tok seg av.

Torsdag: Brit-Lajla tok seg av folk som kom til "konsulta", samt å gi matvarer til de innlagte - 8 stykker i hytter, samt to på hospitalet. Jeg ordnet til endel ledninger for å få strøm fra batteriet til lysmotoren - til hospitalet, slik at vi kunne få lys om natten på hospitalet. Vi bruker nemlig ikke lysmaskinen om natten, ettersom det bråker svært. Til nå har vi brukt gasslamper, men det er lite praktisk, og det blir svært varmt. Ellers gikk dagen til diverse gjøremål, konsultasjoner etc..
PÅ kvelden var det husmøte, og jeg dro på motorsykkelen dit. Fransisco Colman kom dit på hest, og han talte der.

Fredag: På disse dagene kommer alltid mye folk, og denne dagen var intet unnatak. Det kom vel omkring 50 - 60 personer, og i tillegg kommer en tannlege, og også han hadde endel pasienter.

Ved middagstid kom en bil med en kvinne med sterk blødning, og i sjokk.

Så var det å få i henne væske (intravenøst) og stoppe blødningen. Dette lykkedes, og hun ble bedre, men vi måtte reise på sykehuset - 10 mil borte - med henne for å fullføre behandlingen. Etter at vi hadde spist middag, dro jeg oppp til Pedro Juan Caballero med henne. Men uheldigvis hadde hun en mann som ikke ville ta seg av henne, så da vi kom opp til byen, prøvde vi å lete opp noen av hennes pårørende som kunne se til henne. Dette tok sin tid, og først ved 22-tiden var jeg hjemme igjen.

Lørdag: Tidlig på morgenen ble vi vekket av klapping, og da var det en indianerkvinne som fortalte at hennes far hadde fått et vådeskudd i låret, og var svært dårlig. og kunne ikke gå. Først måtte det ordnes diverse på hospitalet - blant annet endel lønninger som skulle utbetales -, og jeg dro avgårde ved 10-tiden sammen med Victor, indianergutten som bor her. Halvveis punkterte vi, og måtte skifte hjul, men omsider kom vi fram til Piky som lå vel 5 mil fra E_E. Fant da mannen (indianer) med skuddsår i låret, og omkring 8 haggel i muskelen. Han hadde falt, og så gikk skuddet av.  Han var jo heldig at det ikke traff andre steder. Vel, etter mye møye fikk vi ham til bilen, og vendte hjemover. Så ble han vasket, og jeg åpnet og plukket ut 8 hagel, samt tømte ut blod. Vel ferdig med det, var det å få seg en kopp kaffe, og deretter forberede seg til kveldsmøtet. Juan dro til Asuncion, så jeg og Colman har ansvaret for møtene. Jeg talte over Fil 3:7...så jeg kan få kjenne HAM. Denne ettermiddag hadde det vært et folkemøte i Yby Yau, så det kom ikke så mange på møtet, og jeg kunne tale dirkete på spansk, og det er jo lettere.

Søndag: Også denne dagen ble vi vekket av klapping. Det glalt en indianerkvinne som hadde født i går, opg morkaken ble ikke kvittert. Så var det å dra avgårde igjen vel et par mil. Men da vi kom fram, var alt over, så det gjensto bare å kontrollere at alt stod bra til med mor og barn. Denne søndagsmorgen skulle jeg tale, men jeg nådde selvsagt ikke fram til møte-tid, og dessuten begynte det å regne, så det ble ikke noe møte.
Mens jeg skriver dette brevet, kommer en kvinne med kraftige ryggsmerter, og mens vi spiser middag, kommer en fødende. Nå på ettermiddagens kulle det være møte i kolonien,men pga kraftig regn, ble det intet av det, og jeg vet ikke om det blir noe av det i kveld heller.

Vel, dette var i grove trekk den uken som passerte. Selvsagt er det iblant roligere - og i blant mer hektisk. Sikkert er det at det trengs mer folk. Problemet er jo at når det blir mye praktisk arbeid, så går det lett utover menighetsarbeidet, og det er jo galt..
En annen ting som er kommet i bedre stand siden jul, er sagbruket. Det arbeider nå 6 menn der, og det gir litt overskudd til arbeidet, og det trengs sannelig.

Flere av dere har vel lest historien i FS om den blinde mannen som ble seende igjen. For noen uker siden kom han med den yngste sønnen sin. Denne var syk, og da jeg ikke fant ut hva som feilt ham, sendt vi han på sykehuset for å ta prøver, og det viste seg at det var hjernehinnebetennelse. Dessverre så døde gutten. Men tross alt er Arguello ved godt mot. Han kan ta seg bedre av barna. Nå sender han de på skolen, og bare det vil forandre mange ting for dem.

For øvrig så har vennene det stort sett bra. Den nydøpte fra Yby Yau, fikk etter flere års høyt blodtrykk, en kraftig hjertesvikt, og vi måtte da hjelpe ham med å få ham på sykehuset. Han dro for noen uker til Asuncion for å få bedre behandling, og jeg håper at han kommer seg. Be for ham, for han er et viktig kontaktpunkt i Yby Yau.

Av de øvrige, kommer de fleste på møtene. Dog er det en mann som stadig tyr til alkoholen, som som selvsagt bare lager problemer både for ham og familien, og trenger virkelig forbønn.

Ellers så begynner vi så smått å planlegge hjemreise. Vi antar at det vil skje først i juli. Det skal jo bli koselig å komme hjem igjen, for det føles som om vi har vært borte mye lenger enn 3 år pga alt vi har opplevet. Men går alt etter planen, så blir det bare et opphold på ca 1 år, men selvsagt er det bare Gud som kjenner framtiden, og den er også i hans hender. Og vi ønsker å være i hans vilje. Da er en trygg, uansett hva som komemr på!

Så vil vi få takke for de mange brev og hilsner. Mange takk for forbønn og hjelp økonomisk. Som det står i Salmen: Hærens konger flyr, de flyr, og vi har sannlig følelsen av at det er det både vi og tiden gjør, men som det står: Kongens ærende har hast! Glad er vi at vi ikke er alene i dette arbeidet, og den som sitter hjemme, skl få dele byttet: sjelers frelse. Be for oss at det virkelig må lykkes!

Og vi er selvsagt glad for alle hilsner vi får!

Så vil vi få ønske dere alt godt,og må Gud få velsigne dere rikelig!

Med hilsen

Brit-Lajla og Rudolf