Det
var fullsatt festsal da ledende
eldste, Kåre Granlund,
ønsket alle velkommen
til velkomstfesten på
Evangeliesalen, Lillehammer,
den 23. august. Han minnet om
at det kommer snart en større
fest, med deltagere fra øst
og vest, syd og nord.
Misjonskasserer
Olaf Lien innledet med Jer.
29,11: « For jeg vet de
tanker jeg tenker om eder, å
gi eder framtid og håp.»
Etter
at Trygve Bjørke hadde
sunget, holdt Ingar Jensen festtalen
ut fra Rom. 4,19 om Abraham
og Sara som dro ut fra sitt
hjemland til løfteslandet,
og bodde der til alt håp
var ute, menneskelig sett. Uten
at Gud hadde oppfylt sitt løfte,
ble Abraham sterk i troen, og
gav Gud ære. Han visste
at Gud kunne gjøre underfulle
ting.
Etter
en rikelig bevertning, ble ordet
gitt fritt.
Jørgen
Engejordet, som hadde vært
forstander under den siste perioden,
gikk ut fra Jer. 29,11. Gud
har planlagt framtiden vår
og også målet da
han skal fremstille sin brud
uten flekk eller lyte.
Misjonær
Ivar Aas nevnte at en misjonær
har tre verdener å ta
vare på. De har sitt misjonsland,
som de også tenker på,
og har minner fra. Han ønsket
Stuksrud Herrens velsignelse
i gjerningen videre.
Erling
Marthinsen hilse fra støttemenigheten
i Lunner. Har hjemmefronten
vært nok med i hele misjonsvirksomheten,
ikke |
|
bare
ved midler? spurte han. Vi kan
alle ta til oss ordene: «Og
si til Arkippus: Gi akt på
den tjeneste som du har mottatt
i Herren, at du fullbyrder den!»
og «På min vaktpost
vil jeg stå, stille meg
på varden, for se hva
Herren vil tale til meg».
Einar
Mossum sang, hvoretter ordet
ble gitt til Stuksruds. Ingrid
siterte Es. 20-21: «...dine
øyne skal få se
Ham som visr deg veg, og når
du viker av til høyre
eller til venstre, skal dine
ører høre et ord
lyde bak deg: Dette er vegen,
gå på den».
Problemene
hadde vært harde der ute
i denne to-årsperioden,
sa hun. Satan vet han har liten
tid. Men det hadde også
vært en interessant periode
i Paraguay» De hadde delt
ut bibeldeler på mange
skoler. På en skole hadde
de delt ut 800 bibeldeler. Lærer
og elver ventet på mer,
og helst en hel Bibel.
Knut
avrundet festen med å
takke for støtte, brev
og forbønn mens de var
ute. En misjonær utvikler
seg annerledes i utlandet, og
det er rart å komme hjem,
sa han. Han siterte to linjer
fra Ef. 4 og 5: «Vi er
hverandres lemmer», og
«for vi er Hans legemes
lemmer».
Vi
er satt inn i en stor sammenheng,
for at Gud skal kunne bruke
oss i tjeneste for hverandre.
Jesus kommer snart for å
hente sin brud.
O.
Langli
|
