STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

   

Korsets Seier 4. oktober 1996

 

 Teresio den store sjelevinneren 

 

 

Teresio Amarilla bor i landsbyen Nuclear Ono i Paraguay. Hans enkle hus, hans tolv barn, samt motorsykkelen, forteller om en aktiv mann. I motsetning til de fleste av oss vet han ikke hvor mange han har vunnet for Jesus. Men han vet at han har dannet seks nye menigheter de siste årene. 

 

Da KS ankom landsbyen Nuclear Ono var den gamle kirken revet dagen i forveien. Teresio og hans venner har opplevd framgang for evangeliet, og kirken er blitt for liten. Nå skal de bygge en som rommer de mange som har kommet til tro.

Teresio  er  sjelevinneren over alle andre sjelevinnere i Paraguay. I løpet av de siste ti årene har han boktavelig talt gått fra landsby til landsby og vitnet om sin opplevelse med Jesus. Hans radikale vitnesbyrd har ført til at mange er blitt frelst og nye menigheter grunnlagt.

Mye motstand

Det hele begynte med en kampanje i Nuclear Ono i 1980. Mange mennesker kom for å høre evangeliet, og flere ble frelst. Gjennombruddet kom da en lam gutt ble helbredet. Senere har Teresio viet hele sitt liv til å forkynne evangeliet.

— Du må ikke tro det har vært lett alltid. Det har vært mye motstand, men Gud har hjulpet gjennom alt, sier han, og ser stolt bort på motorsykkelen som misjonen har skaffet ham. Nå svipper han avgårde til landsbyene på noen minutter, mens han før gikk i timesvis for å bringe menneskene evangeliet.

I Santa Domingo ville en mann skyte ham, fordi han var så ivrig etter å vitne om Jesus. Mannen rettet revolveren mot ham og trakk av, men revolveren klikket da han skjøt, til mannen forferdelse. Han gikk frustrert avgårde for å kontrollere revolveren, og da gikk skuddet av med en gang!

Dette virket stikk imot sin hensikt, og mange mennesker skjønte at Gud var med Teresio. Istedet for å bli drept, ble mange mennesker vunnet for Jesus Kristus.

Ved en annen anledning ble han bitt av en svært giftig slange, som gjorde at han ble blind, og holdt på å dø. Men Gud grep inn, og idag har han ingen skader av det som skjedde. 

Gjemte seg i mandarintreet

Teresio (55) ble frelst i 1970, og døpt året etter. Men før det var han en motstander av evangeliet.

 

 

Kona mi gikk på møter, men hun hadde ikke sagt noe til meg. Jeg var en ivrig fotballspiller, og hver lørdag og søndag da jeg var på fotballkamp, snek kona mi seg avgårde til møter uten at jeg visste om det, sier han.

For å finne ut om dette var sant, gjemte han seg i et mandarintre for å spionere på kona. Og der fikk han se henne på vei til kirken sammen med andre kristne! Teresio dro rett hjemover, og han var fast bestemt på å vente på henne når hun kom hjem, konfrontere henne med det han hadde sett, og kaste henne ut av hjemmet.

Men på veien hjem ble Teresio så sliten at han måtte hvile seg litt. Da begynte Gud å tale til ham.

Jeg er jo katolikk og er allerede en kristen, forsøkte han seg. Men Gud lot ham ikke være i fred. Teresio hadde problemer med å forstå at noen kunne dø og siden stå opp igjen. Men i all hemmelighet leste han traktater og bøker som kona hadde tatt med seg hjem.

Etter at jeg hadde lest om veien til frelse kunne jeg ikke sove mer den natta, og klarte heller ikke gå på arbeidet dagen etter, sier han. Det endte med en fullstendig overgivelse til Gud, noen han aldri har angret på. Det skjedde i et møte i Attira, der misjonær Olaf Nordheim talte.

Den første søndagen etter omvendelsen ville han gå på møte i kirken.

— Jeg gikk omveier for at naboer og venner ikke skulle seg meg, men de sto utenfor huset mitt da jeg kom igjen fra møtet, og de skjønte alt sammen, ler han.

All ære til Jesus

Teresio tror at enda større ting skal skje i hans virksomhet. Selv om han har et stort ansvar for sine tolv barn, har han ikke sluttet å virke.

— Noen ganger kan jeg nok bli litt stolt over at jeg har fått være med på så mye herlig. Men jeg gir all æren til Herren. Det er han som er årsaken til at jeg har fått leve 26 rike år, sier han smilende og fornøyd.

 

Etterskrift:

Jeg besøkte Teresio ca 2007. Han bodde da mellom La Ruta og Atyra. Han hadde da diabetes, og var svært svaksynt. Men det samme smilet og optimismen preget ham.

Han døde i 2012.

 

 

 Copyright ® 2012 www.pymisjon.com