 -
Gud har kalt oss på nytt
til tjeneste i Paraguay, forteller
Kitty og Knut Asplund. Som godt
voksne reiser de fra barn og
barnebarn. Gud har enda en gang
kalt dem til misjonens tjeneste.
Til sommeren drar de for å
betjene en utpostmenighet hvor
mangelen på undervisning
i Guds ord er stor. Folk sier
«en gang misjonær,
alltid misjonær. Det ligger
mye rett i det, men for oss
var det også riktig å
reise hjem og la våre
seks barn få vokse opp
i Norge. Men denne gangen blir
vi i Paraguay så lenge
vi klarer, forteller Kitty
(56) og Knut Asplund (60). I
åtte var var de misjonærer
i landet. Men det er snart 15
år siden. Nå reiser
de to ut på egen hand.
-
Vi har ingen unnskyldninger
lengre. Bama er voksne, og Gud
har stadfestet kallet. Og vi
reiser i tro til Gud. Han vil
gjøre oss sterke og friske,
sier Kitty frimodig. Begge har
sitt å slite med fysisk,
men de vet at Gud vil hjeipe
dem.
Fikk
kall på misjonskonferanse.
Kallet
ble tydeliggjort på en
misjonærkonferanse. Ingvald
Skretting leste opp et brev
fra en bror i Paraguay. Han
skrev at de ønsket de
gamie misjonærene ut igjen,
uten å nevne navn. Det
talte til meg, sier Knut. På
hjemveien fra konferansen sier
han til Kitty: Kanskje vi skal
ut igjen?
Kitty
fikk nesten sjokk, og hun visste
ikke hva hun skulle tro: - Dagen
etter satte jeg på møtekassetter
fra Paraguay. Jeg sa til Gud
at hvis det er dette du vil,
så ma du ordne pengene
og legge alt til rette.
Kitty
og Knut Asplund skal betjene
en menighet på et sted
som heter Nuclearuno. Dette
er en utpost 25 mil fra menigheten
i Caacupe hvor de var forrige
periode.
-
Jeg reiser ut på en helt
annen måte denne gang.
Nå er jeg fri til å
delta i møter, menighetens
virke og reise til forskjellige
steder sammen med Knut, sier
Kitty. Sist gang hadde hun mye
av ansvaret hjemme med barna.
-
Kitty hadde like mye misjonstjeneste
som meg for det, skyter Knut
inn. Hun var den som virket
blant menneskene i nabolaget
der vi bodde. Kitty var mor
for mange av indianerguttene,
og hun hadde mange av dem i
kosten og lærte dem mye
om oppdragelse, forteller Knut.
Vekkelse
etter møtekampanje
-
Da vi reiste hjem fra Paraguay
sa vi til hverandre: Hvis vi
skal ut igjen sa blir det til
denne utposten, fortsetter Kitty.
Selv har hun ikke vært
på dette stedet. Derimot
reiste Knut jevnhg dit. Dengang
bodde det en nasjonal evangelist
der, men ingen ble frelst.
Situasjonen var veldig «lukket»,
og evangelisten ble motløs.
Da dro Inge Bjørnevold
og Knut samt noen nasjonale
forkynnere dit for a ha en ukes
møtekampanje. |
|
-
Jeg husker godt vi kjørte
rundt i området og inviterte
til det første møtet
ved hjelp av høytalere
på bilen. Vi delte ut
traktater til menneskene vi
så. Første kvelden
kom ornlag 50 mennesker til
møte. I løpet
av kampånjen var det nærmere
90, forteller Knut.
Knut
tror dette var starten til en
vekkelse på dette stedet.
Nærmere 80 mennesker ble
frelst og døpt. Men i
den siste tiden har medlemstallet
i menigheten gått tilbake,
og de mangier en forkynner til
undervisningen.
Trengte
misjonærer
Kitty
og Knut skrev til Paraguay
og spurte om det virkelig var
bruk for dem. De fikk snarlig
svar - kom! Utposten sto øverst
på lista over hvem som
trengte misjonserer.
Asplund fikk også
brev fra den nasjonale ledelse
i pinsebevegelsen i Paraguay.
De vil gjerne at Kitty og Knut
koordinerer arbeidet og underviser
nettopp i den menigheten.
-
Visjonen er å bygge denne
menigheten så sterk at
tjenestene og nådegavene
fungerer, sier Knut. Han har
fått ord fra Gud om arbeidet
i Paraguay.
Herren har
vist ham konkrete utfordringer
for hva de skal gjøre
i menigheten. «0msorg»
er et nøkkelord for de
oppgavene Kitty og Knut være
med a utvikle i denne menigheten.
Tøff
tid
Asplund
er fornøyd med den tjenesten
de har hatt her hjemme. I en
perioden sto de som forstanderpar
i Bodø. Så flyttet
de til Halden hvor de har opplevd
en tøff tid. Selv om
de har deltatt på møter
i forskjellige menigheter i
distriktet, har ikke det gitt
dem et økonomisk levegrunnlag.
Ingen
forstanderkall la seg til rette
for dem, og Knut gikk arbeidsledig
i tre år før han
fikk jobb. Etter at kallet om
å reise ut igjen var klarlagt,
fikk de imidlertid forespørsler
fra tre menigheten om forstandertjeneste.
Men da var det for sent.
Utreisedatoen
er ikke fastlagt ennå,
men det blir antagelig rett
etter sønnens bryllup
i slutten av juni. Utsendermenigheten
Salen i Halden har avskjedmøte
for dem 11. juni.
-
Vi har bedt Gud om hjelp til
det økonomiske for tjenesten
i Paraguay. Vi har ikke mast
på noen, og vi visste
at menigheten i Halden hadde
store misjonsforpliktelser fra
før. Vi ville derfor
ikke legge mer press på
dem. Men likevel kom de selv
og tilbød å gi
oss et fast bidrag. Deres vilje
og innsats betyr mye for oss,
understreker de begge.
Takknemlig
Asplund
uttrykker en veldig takknemlig
til menigheten Salen og
de andre støttemenighetene.
De setter ogsa stor pris på
støtten fra Tore Lie,
misjonsrådet og Berit
Holt som er deres misjonskasserer.
Asplund trenger fremdeles penger
til underhold og til en bil,
men de stoler på Herren
også i denne saken.
-
Avskjeden blir det verste, sier
Kitty. Hun gruer seg til å
ta farvel med familien. De er
en sammensveiset familie, og
savnet til barn, barnebarn og
egne foreldre blir stort. Men
Kitty og Knut Asplund vil holde
fast på det kallet Gud
har gitt dem.
Tekst
og foto: TROND FILBERG
|
