Det
ble også en tur til Paso
Cadena. Vi kjørte ca
3 timer på elendig jordveg.
Vi var tre i følge, Ramon,
Ignacio og jeg. Vi kjørte
i en liten bil uten luftkjøling,
så det ble en heller varm
opplevelse. Men undervegs underholdt
vi hverandre med historier og
mye latter.
Vi
tok inn hos Mate, lederen for
menigheten. Vi hadde med oss
kjøtt, potet og løk
etc, så kona hans ordnet
med middag. Deretter kjørte
vi rundt og besøkte venner
og bekjente i område.
Besøkene
ble litt hemmet pga kraftig
regn. Ved solnedgang besøkte
vi Antonio, en av shamanene
i kolonien. I sin ungdom bekjente
han troen på Jesus, men
vendte tilbake til den gamle
indianertroen. Alikevel har
vi holdt kontakten, og det var
trivelig å treffes. Han
og kona bor på gammelt
vis. De har en hytte som de
sover i, en med tre vegger hvor
de koker mat, og det tredje
huset er et "gudehus"
("tupao"). Det er
ca 6 - 7 meter langt, og 4 -
5 meter bredt. Det har gresstak,
men mangler vegger. På
en langside står et stort
kano-lignende trau, hvor de
lager den sermonielle drikken,
chicha. På innersiden
er det et slags alter, som består
av noen stokker, hvor diverse
figurer henger. De er en liten
flokk som samles når månen
står høyt på
himmelen. De "danser og
synger" de gamle "bønnesangene",
og synger sine kotyvo. Men det
ser ut til at disse blir stadig
færre. Mange blir sekulære...og
noen blir Jesus-troende.
På
kvelden var vi på et improvisert
møte i "gamle-kolonien".
Det er Richard som er leder,
og det er en liten flokk som
samles der. Men fint var det
å være sammen med
dem.
Søndag
formiddag var det møte
i kirken på det som tidligere
var misjons-stasjonen. Denne
dagen var det nominasjonsvalg
i Paraguay
(Los
colorados), noe som resulterte
i at mange dro til nominasjons-lokalet,
så det var ikke så
mange her heller.Men vi sang
og tilba Gud, og både
Ramon, Ignacio og jeg hadde
våre små innlegg.
Ut
på ettermiddagen dro vi
tilbake til Curuguaty. Like
langt, varmt og humpete som
reisen til Paso Cadena.
Her
kan du se en lten film fra reisen
og besøket i Paso Cadena:
