Bryllup i Chupa Pou (4)                                                                              

Tilbake til første side

Bryllupet var først annonsert til ca kl 16. Men de var jo selvsagt ikke ferdig, og foreslo kl 18. Men da var jo ikke kaken ferdig, så neste klokkeslett var kl 20. I mellomtiden ble noen store "gardiner" i hvitt hengt opp på en hytte-vegg. Det ble spilt musikk over et lydanlegg. Svært høyt. Det var ache'er som sang på ache, guarani og spansk, og med typiske rytmer for vanlig populærmusikk (på landet). En underlig blanding.

Damene renset kylling, løk, tomat etc, og laget en diger "kylling-gryte". Dette ble kokt på et ildsted på bakken. Ved 2030-tiden skjønte man at det begymte å bli sennt, så de samlet barnam og de sang...minst 10-stemt. De sang sammen med brudeparet. Bruden, Estella hadde en sid, hvit bommullskjole, og så riktig fin ut. Han hadde hvit bomullsskjorte, og svart bukse. De sang noen sanger sammen, og var riktig flinke. Stilen var mer paraguaysk polka. Det var bare kristne sanger. Så ble en gammel mann hentet fram han heter Lorenzo. Han satte seg på en typisk krakk, fikk mikrofonen, og sang en typisk sang for acheene. Det hørtes ut som en sang fra en fjern fortid....og det var vel det. Inn i mellom var sangen som en "rap", og. Så ny runde med denne dype, gluturale sangen. Fascinerende! Deretter kom ei gammel kone og satte seg på krakket. Hun holdt hendene for ansiktet, og gråt / hylte, og inn i mellom var det noe som lignet på sang, men i

et svært høyt toneleie. Bege fikk skikkelig applaus etter sangene. Deretter prekte en paraguayer, en pastor. Det var tydelig at han prøvde å danne en egen kirke der, i konkurranse med den opprinnelige kirken. Men talen var grei. "Seremonien" bestod i at han først spør bruden: vil du underordne deg mannen din? Dette ble gjentatt flere ganger. Deretter spør han mannen: vil du underordne deg konen din? Begge svarte bekreftende. Når den ene feilet skulle den andre korrigere.

De skulle hjelpe hverandre. Likevel poengterte han at mannen var "hodet" i familien.... Deretter kom Almidio med ringene, og han holdt en flott tale om symbolikken i ringene, og så satte de ringene på hverandres finger. Deretter var det forbønn for paret.

Klokken var da ca 2200, og vi måtte returnere til Curuguaty. På grunn av den dårlige vegen, og mørket, gikk det ikke så fort, så det ble sent denne dagen.

Her kan du se en film fra bryllupet: 

Disse Ache-indianerne er svært vennlige, og man bli klemt og klappet på. Det er utrolig trivelig å være sammen med dem. Flertallet er kristne.

Ungene vil stadig  leie en. Det er svært nysgjerrige på oss. Her er ingen tigging, men mange smil. Språket deres er anderledes enn guarani, men ettersom de også snakker guarani eller spansk, går det fin å kommunisere med dem (bortsett fra de små barna) som bare snakker ache.

 Tilbake til første side