Vi
kom tilbake til Paraguay lørdag
den 21 mars på natten.
Vi hadde da bestilt et hotell-rom
like i nærheten av flyplassen,
så vi dro dit.
Her
kjører vi sør-pver
til Paso Cadena
Tirsdag
24. mars dro vi så øst-over.
Målet var Paso Cadena,
ca 50 mil fra Asuncion. Vi overnattet
på vegen, og kom fram
til Paso Cadena onsdag formiddag.
Det
viste seg at Gunvor og Ingvald
Skretting var der, så
etter å ha hilst på
Rosa Bogado Garcete, som vi
skulle bo hos, dro vi og hilste
på Skrettings.
Det
ble mange besøk hos venner
og andre kjente fra tiden vår
i dette området. Det er
utrolig hyggelig å treffe
folk igjen, og man deler hverandres
felles-historie, og mye annet
som dukker opp i slike samtaler.
 En
av dagene fikk jeg en lenger
samtale med Ilario'i. To av
jentene hans ble adoptert av
Bergliot og Olav Nordmoen sist
på '60-tallet. Grunnen
var at moren døde.
Ilario'i
er ganske gammel. Vi fant ikke
ut hvor mye, men sikkert over
80 år. Han er svært
fattig, og bor sammen med kona
i ei lita  hytte.
Der er det plass til en seng,
og ellers litt gulv-plass. Ved
enden av sengen har han et lite
alter. Ilario'i er ingen kristen.
Men vi har holdt kontakten gjennom
ca 35 år, da jeg har besøkt
han på boplassen hans.
Og vi har det hyggelig sammen.
Vi deler gamle historier, og
det er mye å le av...som
han sier og ler av: "jeg
er fattig, og har ikke engang
en stol"...og det er sant.
Der var ingen stol. Han satt
på en plast-dunk, som
hadde sett bedre dager!
Vi
snakket om familien, hvor de
hadde bodd og holdt på
med. Ilario'i hører til
blant de siste av den generasjon
indianere som vi hadde kontakt
med på '80-tallet. Og
en gammel kultur forsvinner
med ham, og de andre gamle som
prøver å ta vare
på det gamle.
Men
gjennom alle disse årene
har vi misjonærene som
har vært her, opprettholdt
et godt forhold til disse indianer-prestene.
|
|
Vi
var også og besøkte
gamle Chico Piri. I perioder
har han bekjent kristen tro,
men nå på sine gamle
dager, har han vendt seg til
det gamle. Vi sitter i gudehuset
hans og snakker om dette, og
han bare rister på hodet.
Han tenker at han ber både
til Tupã (indianerguden)
og Ñandejara Hesu (vår
Herre Jesus). Bak Chico, ser
vi det store "trauet"
som brukes for å lage
en gjær-holdig drikk,
chicha, som brukes på
de religiøse festene.
Der er også "altret"
med diverse fjær og pinner.
Her
bor Chico og kona
Chico
og Rudolf sitter i gudehuset
(Tupao)
 Barna
er alltid nysskjerrige på
oss, men er stort sett tillitsfulle.
Nedenfor
kan du se litt mer fra besøkene
i kolonien
Selv
om det er fint å besøke
alle bekjente, er det spesielt
å treffe de troende rundt
omkring. Her er Victor og barne-barna.
 Jeg
huske godt da han og kona ble
døpt i floden tidlig
på '80-tallet. Det var
en stor seier! Og han har bevart
troen.
Mange
av indianerne har nå fått
moderne hus av regjeringen.
Mye har endret seg til det bedre.
Men økonomien er vanskelig.
Før var det lett å
få dagsarbeid på
åkrene. Nå er alt
mekanisert.
Noe
annet har også endret
seg: før var det bare
Filadelfia-kirken som var her.
Nå er det minst fem forskjellige
kirker (baptist og pinsevenner)
i området, samt et katolsk
kapell. Og alle stedene samles
en liten flokk. Det er nesten
som i gamle dager. Da hadde
indianerne gudehus knyttet til
hver stor-familie, så
det kunne være opptil
fem gudehus. Nå er det
bare noe få gudehus igjen,
og det er gamle som opprettholder
sermoniene.
Vi
fikk bare anledning til å
være på møtet
i Baptistkirken. Det er Rosa
Bogado som er leder, etter at
hennes mann døde den
17. August 2010. Hun samler
barn og voksne, og er svært
trofast i arbeidet.
På
torsdag ble det regn, så
det begrenset muligheten til
å dra rundt på besøk.
Vegen ble utrolig glatt. |
