Norsk pinsemisjon har allerede hjulpet mange indianere i Paraguay. Det er misjonsarbeidet i Paso Cadena et godt eksempel på.

Det begynte med tre kvinner for 40 år siden. Gunvor Johansen (Iversen) fra Sarpsborg, Ruth Kjellås fra Trøgstad og Bergljot Nordmoen (Norheim) fra Ljørdalen i Trysil, som la seg til å sove ved siden av lastebilen den siste natten før de ankom Paso Cadena. Gud hadde kalt dem til indianerne.

Det ble en urolig natt. Det var kalt, og brølene fra jaguarene gjorde det ikke lettere å sove. De la mer ved på bålet for å holde varmen, og for å holde villdyrene borte.

Dagen etter kom de fram, etter fem dagers reise. En ny epoke for indianerne hadde begynt.

Tilbake etter 40 år

Gunvor Iversen var tilbake i Paso Cadena sammen med sin mann Josef til 40årsjubileet i april 1998. Den turen som tok dem fem dager på et lasteplan den første gangen, ble unnagjort på vel seks timer i en komfortabel Land Cruiser. Og det er lenge siden det hørtes jaguarbrøl rundt Paso Cadena. Skogene er for det meste borte nå. De er omgjort til store beitemarker og åkrer, ofte for utenlandske investorer.

Men den største forandringen har nok skjedd med indianerne selv. Med de tre misjonærkvinnen fikk indianerne et nytt liv. Det er få indianerkolonier som har den levestandard som Paso Cadena har i dag. Den gamle høvdingen Juan Paulo Vera, som ønsket misjonærene velkommen for 40 år siden, var også innbudt til jubileet. Med sitt vidsyn ble han en døråpner som skulle bety mye for hans folk.

Menighet vokst fram

I dag står moderne skolelokaler oppført. Det er bygget klinikk, og misjonærene bor ikke lenger i jordhytter. Men det som nok gledet Gunvor og Josef mest var møtet med indianermenigheten som har vokst fram.

Jubileet   begynte   fredag kveld. Lørdag var det bibeltime ved Josef Iversen, og deretter ble tre indianere døpt. En av dem fra mby’astammen. Lørdag kveld talte Ramon Estigarribia fra Ypacrai. Flere ble frelst og frafalne kom tilbake.

I søndagens fest ble fire av dem som var elever på skolen for 40 år siden overrakt en bibel på guarani av sin daværende lærer, Gunvor Iversen. En av eldstebrødrene overrakte så en vakker indianerstatue til Iversens, og med grepenhet takket dem for at de kom til Paso med evangeliet om Jesus Kristus.

Festen ble avsluttet med at 600 personer storkoste seg med saft og 300 kilo grillet kjøtt.

Indianerhøvdinger

Ikke mindre enn seks indianerhøvdinger var med på jubileet. De fleste representerte stammer som ikke er nådd med evangeliet. Høvdingen fra Mby’astammen kom også. Litt for sent, riktignok, men han hadde gått 40 kilometer for å nå fram. For ham var ikke festen det viktigste. Det viktigste for ham var å innby misjonen til å komme til deres stamme. Han hadde sett resultatet av misjonens virke, og nå ønsket han at de skulle få del av det samme.

For 40 år siden kom han som da var høvding og personlig hentet dem som hadde reist til misjonens skole i Paso Cadena. De ble hardt straffet. Siden har denne stammen vært lukket for misjonens innsatser.

Nå 40 år senere lyder ropet fra det samme folket: «Kom over og hjelp oss».