Nytt fra Paraguay

Sendebrev fra Brit-Lajla og Rudolf

Mars - April 2006

Kjære venner!

Uavhengig av  vær og andre ting, fortsetter arbeidet vi er satt til å utføre. Første uken i mars gikk til å planlegge nytt seminar.  Det er mange detaljer som skal på plass. Det gjelder så vel innholdet i selve seminarene, som utstyr og mat som trengs. Mye må skaffes her i Asuncion, og det er atskillig mer tidskrevende å ordne slikt her, sammenlignet med hjemme.

Den 9.  april var en spesiell dag for paraguayermenigheten Filadelfia i Ypacarai.  Da ble en ny kristen skole innviet, og vi hadde gleden å være med.  Skolen heter ”El Reino Noruego” (Kongeriket Norge), og holder til på samme området som barnehjemmet ”Hogar Norma”.  Barnehjemmet ble på ’60-tallet bygd av Odmar Byberg.  Nå drives det av Filadelfiamenigheten i byen (grunnlagt av norsk misjon).

Skolen har 32 barn, og undervisningen bygger på et system baserer på et kristent livssyn.  Med midler fra menigheten i Larvik, fikk vi hjelpe litt til med å skaffe skolemateriell.  Det er Catalina Estigarribia (kona til pastor Ramon Estigarribia) som er leder for skolen.

Dagen startet med et aldeles voldsomt uvær med regn og vind.  Etter hvert stilnet uværet av, og innvielsen kunne finne sted. Lærere, misjonærer og barna hadde innlegg.  Det var folkesang og oppvisning. En riktig trivelig stund. Etterpå ble vi vist rundt i de gamle lokalene, som var malt og pyntet. En av vennene i menigheten er ”kunstmaler”, og hadde dekorert rommene med bibelske motiver.  Når viljen er stor, er det utrolige å se hva de får til med ganske små midler.  Skolen har ikke statsstøtte, så de trenger bidrag fra foreldre og andre støttespillere, så det er en stor utfordring å skaffe nok midler til blant annet lønn til lærerne.

Også i indianerkoloniene var det skolestart i mars. Indianerskolene har svært mange elever.  Dessverre oppdaget vi en skole i en indianerkoloni som stod tom pga manglende midler til lærere.

Den videregående skolen i Paso Cadena fortsetter nå det tredje året med ca 35 elever.  Skolen holder til under et tre, i klinikken, og ellers hvor det måtte passe (avhengig av været).  Det er jo i gang bygging av nye lokaler for skolen (NORAD-prosjekt), men bygget er stoppet pga diverse problem.  Men vi håper å få fullført bygget.  Det er menigheten i Sandnes v/ Ingvald Skretting som skaffer økonomi til skole.  Målet er å få støtte fra den Paraguayske stat.

Også studentene i høyere utdanning startet opp studiene.  De har støtte fra NORAD / norske menigheter.

Den 14.  mars fikk vi besøk av Eli Bjørnebråten og Sigve Ånderå fra misjonskontoret (PYM).  De har ansvar for prosjekter som støttes av NORAD / menighetene, og ønsket å se arbeidet her i Paraguay. 

Vi fikk en trivelig uke sammen. 

Samme dag som de kom, var vi på Universitet ”Facultad Lenguas Vivas” (”Fakultetet Levende Språk”), Asuncion som  er involvert i  NORAD-prosjektet ”Kuati’a Ñe’?” . Misjonær Inge Bjørnevoll er ansvarlig fra norsk side.   Det samles inn gammel historie etc fra indianerkoloniene, og alt samles i bøker, som i sin tur deles ut til indianerskolene.  Man  ønsker nemlig at barna skal kjenne til sin egen historie. 

Deretter dro vi østover til Curuguaty, og besøkte en del av indianerkoloniene hvor vi arbeider. Påfølgende dag dro vi til Paso Cadena hvor seminar nr 2 skulle gjennomføres. Her var Sigve med i undervisningen.  Sigve har vært misjonær i Mosambik, og snakker portugisisk, noe som de fleste skjønner så noenlunde. Her fortsetter vi med ca 30 deltagere.

Da vi kom til Paso Cadena, måtte vi først vaske ut etter mus og rottebesøk i ”leiligheten”. De hadde vært ”alle” steder.

Til de besøkende hadde vi feltsenger.  Ettersom det var nokså varmt, lå Sigve ute på terrassen (med myggnett), mens vi andre lå foran viften i stuen. 

På lørdag kveld var vi sammen med vennene på møte.

Søndag dro vi til grensebyen Ciudad Del Este, og vi tok de besøkende med til verdens største fossefall (like i nærheten), Las Cataratas do Iguaçu, og etterpå spiste vi på en restaurant med folkemusikk.

Tirsdag reiste Eli og Sigve videre til Bolivia. 

Samme dag reiste Rosi, Ruben og Taina hjem til Norge.  Dermed var vi ”helt alene igjen”.  Det har vært tirivelig å ha besøk fra Norge; i julen Elisabeth med familie og Ariel, og nå i februar Ruben med familie, samt Eli og Sigve. Men det er noe av prisen av å være her: stor avstand til familien.  Men vi har jo i blant kontakt med Davids (vår svigersønn) familie., og det er jo trivelig.

Etter to dager dro vi til Fortuna for å ha et nytt seminar.  Her var det mellom 50 – 60 deltagere. Disse dagene var det mye, og kraftig regn, men allikevel kom alle på seminarene. Vegen opp til Fortuna stod ca 50 cm ++ under vann, men vi kom trygt oppover.

Det interessant med disse seminarene, er at deltagerne kommer både fra menighetene, skolene og koloniene, og mange er ivrig med i sesjonene.  Noen deltar med egne innlegg. Jeg tror dette er viktig for å få indianerne til selv å ta et utvidet ansvar for egen utvikling. Alt for lenge har det vært et forhold mellom mottaker (tigger) og giver (misjon og andre). Det gjelder like mye i menighetene, som forøvrig. Vi vet selvsagt at de har en utrolig vanskelig økonomi, men vi tror samtidig det er mulig å forbedre dette.  Det fins mange isolerte eksempler på dette.

Nå er vi igjen i Asuncion.   Det har vært mye å gjøre de siste ukene.  For prosjektet føres timeliste, og vi er cirka to uker på forskudd, så vi kan med god samvittighet ta det med ro noen dager. Her deltar vi i møter rundt omkring.

Samtidig er det en nye runde med planlegging av seminarer i april. 

Du underes kanskje om det fins noen behov her vi arbeider? Dessverre er behovene astronomiske i forhold til hva vi har av driftsmidler. Det gjelder midler til sykearbeid (medisiner / sykehjelp), kirken (evangelister, kampanjer, små kirkebygg osv), sosialhjelp (til utrolig mange svært fattige indianere og andre) og vedlikehold (av bygninger misjonen har satt opp).  Vi har ft en saldo på omkring kr 3000, og det skal vare lenge!!!

Heldigvis gir NORAD / menighetsmidlene (prosjektet) mulighet til å drive selve seminarene, noe vi er svært takknemlige for.  Men i vår veg kommer også alle de andre behovene, som vi bare delvis kan imøtekomme. Men vi ble svært glade for at vi kan videreformidle midler fra hjemmemenigheten og venner.  Nettopp var det en gutt i  Paso Cadena som brakk begge bena i en legg.  Vi skjønte ikke hvordan han skulle få bli operert.  Alternativet kunne bli amputasjon av leggen, ble det sagt.  Men takket være en god venn i menigheten, har det ordnet seg.  MANGE TAKK på vegne av mottakeren!

Vi er svært takknemlig for at dere støtter oss, både i bønn, og økonomisk.  Vi tror det er viktig at vi er her, og gjennomfører den oppgave vi har påbegynt. Det viktigste vi kan bidra med, er nettopp opplæring. Og vi tror det skal gi gode resultater for framtiden, både i menigheten, i koloniene og i skolene for øvrig!

Skriv gjerne! Vi setter STOR pris på nytt fra Norge.

Med vennlig hilsen

Brit-Lajla og Rudolf

Skrevet den 3.  april 2006

Midler kan sendes slik:
Pinsemenigheten Betanias Ytre Misjon
Postboks 167, 3251-Larvik

Konto 2440.07.59142.  Merk sendingen med ”Drift, Paraguay”