«Tiden forsvinner i hast som en drøm, år etter år iler bort», synger vi i en sang. Det er vel noe alle får erfare, men kanskje aller mest en misjonær som lever under slike skiftende forhold, stadig på reise fot! Det får ikke hjelpe om tiden går, bare man bruker den på rett måte. Den beste måten å bruke ti<den på, er å forsøke med alle midler å redde noen for himlen.

Vi er glad for å være med og tjene Jesus her i Paraguay. Her er det så mange som går mot evigheten med et falskt håp om at jomfru Maria kan hjelpe dem. Skriften sier at det

er bare ett navn gitt blant mennesker ved hvilket vi skal bli frelst, nemlig Jesus Kristus! Tenk at han var villig å dø i vårt sted! Da Filip Kom til Samaria, forkynte han Kristus for dem. Det ønsker også vi å gjøre her i Paraguay. Religion har de, ja, de er vel mer religiøse enn andre, men det frelser dem ikke. De må møte Jesus, mannen fra Nasaret! Kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, som Paulus skriver.

Vi kommer til å dra til Caacupc i denne perioden, sentrum for den katolske kirke. Vi skal der overta etter Gunvor og Josef

Iversen, som har nedlagt et stort arbeide i byen.

I denne byen er det også et senter for vårt radio og litteraturarbeid, som Inger Johanne og Inge Bjørnevoll har stått ansvarlige for. De har nå reist hjem til Norge for en velfortjent hvile.

Inntil Iversens reiser hjem, kommer vi til å hjelpe til der det er behov. Det blir hovedsakelig i Paso Cadena og Caacupe.

Sammen med en del støttemenigheter, står Betania, Rakkestad, ansvarlig for vårt underhold. Det er et stort løft for vennene i Rakkestad, som er sterkt engasjert økonomisk også ellers. Om det skulle være noen venneflokk eller enkeltperson som, etter å ha les dette, føler seg minnet om å støtte med et beløp, kan du henvendt deg til vår kasserer Liv Hermansen. Boks 118. 1890 Rakkestad. Med dette ønsker vi alle K.S.-lesere Guds rike velsignelse.

Med kjærlig hilsen Kitty og Knut Asplund og barna