Kitty og Knut Asplund er ikke de eneste misjonærene som har grodd fast i Norge. Det erflere av oss. Men da Gud stilte dem ansikt til ansikt med utfordringene i det tidligere misjonslandet, var det bare å si ja. Herren trengte misjonærene i det evangeliske arbeidet i Paraguay. Og pinselederne der ute fikk bønnesvar.

Det er ikke hver dag at erfarne misjonærer som har kommet hjem bryter opp fra norsk komfort og reiser tilbake til sitt gamle misjonsfelt. Paradoksalt nok kjenner slike misjonærer feltets framog baksider, og ofte kvier man seg for å ta en ny periode. Det skal heller ikke gå lang tid før hjemkomne misjonærer blir bundet til Norge.

Nytt kall fra Gud

Kitty og Knut Asplund fikk selv et nytt kall fra Gud, da de etter 15 år i Norge brøt opp for en ny periode i Paraguay. Det begynte med et brev fra Paraguay, der det ble etterlyst eldre misjonærer som ville komme tilbake igjen. Og en misjonærkonferanse tømte ny olje på ilden. Det var klart at Gud ville ha dem tilbake til Paraguay, etter femten år i Norge, og bl.a. som forstander i Kristiansund, Bodø og Øyer.

Så utrolig det kan høres ut sa jeg ikke et ord på reisen mellom Oslo og Halden, sier Kitty Asplund, da Knut sa til henne at Gud hadde minnet ham om at de måtte reise tilbake til Paraguay igjen. Men Kitty er av den spontane typen som bestemmer seg fort. Dagen etter tok hun fram noen kassetter fra tiden i Paraguay, og det gikk ikke lang tid før hun lengtet tilbake.

Gud har vært god mot oss, sier de to misjonærene fast.

Fattigdom

Vi sitter på et nedslitt hotellrom i Chore og spiser etter kveldens vekkelsesmøte. Knut har kjørt hjem halve menigheten, som bor noen kilometer fra kirken, men som ofte går på sine sine føtter for å komme til møtene. Det er deres eneste mulighet. Både fattigdom og mangel av kommunikasjonsmidler hindrer dem i andre alternativer.

Vi følte at Gud kalte oss til å komme tilbake for å hjelpe vennene her, sier Kitty og Knut. De har delt ut endel klær til de fattigste, men det er    evangeliets    forkynnelse som først og fremst er deres anliggende.

Selv har de slått seg ned i Caccupé, en by nærmere Asuncion. Det gjør menigheten mer selvstendig, sier de.

Fornyelsens vinder

Det blåser fornyelsens pinsevinder over Paraguay. Nye menigheter grunnlegges, og mange pinseretninger er engasjert i sjelevinnerarbeidet. Men Paraguay med vel fire millioner mennesker kan ikke bli et nytt Argentina eller Brasil, der flere hundre tusen mennesker søker Gud, sier misjonærene Kitty og Knut Asplund.

De to misjonærene er takknemlige for det som skjer i Paraguay i disse dager. Gud er i ferd med å bygge opp selvstendige, nasjonale pinsemenigheter, som ønsker å vinne sitt land for Jesus.

Vi har merket en stor forandring siden vi var her fra 1973 til 1981, sier de. Den gangen var de nasjonale mer avhengige av misjonærene. Idag er de mer selvstandige, sier de to misjonærene.

Selv   arbeider Kitty og Knut i  Choré, ca. 30 mil nordøst for hovedstaden  Acunsion. En søvnig og skitten by med kanskje 20.000  mennesker i området. Deres hovedoppgave  er forkynnelsen av evangeliet.

Det har skjedd mye i det siste, og flere menigheter er grunnlagt i forskjellige deler av landet, sier forstander Antolin Gemenes i byens pinsemenighet.

Kitty og Knut hadde bestemt seg for at når de kom tilbake til Paraguay ville de satse på direkte menighetsbyggende arbeid.

— Vi visste at det først og fremst var dette de nasjonale lederne ønsket å få, og vi har fått flere tilbakemeldinger på at vi gjorde rett, sier de to misjonærene.

Siden de ikke har et prosjekt å støtte seg til, må de snu på kronestykkene så langt det lar seg gjøre. Deres personbil er ikke bygd for de dårlige veiene i Choré, og det er mulig at fjærene ikke er så nedslitte som vi fikk følelsen av på de hompete stiene.

Når heller ikke luftavkjøleren virket, fikk vi virkelig følelsen av å være på misjonsfeltet, da vi kjørte de nærmere 30 milene i en fullpakket bil i 35 varmegrader ned til Ypacarai.

Store menigheter

Det vokser fram flere store pinsemenighoter i dagens Paraguay. Norsk pinsemisjon har konsentrert arbeidet til landets mindre steder. Det er totalt omkring 700 medlemmer i de menighetene som norsk pinsemisjon samarbeider med. For noen år siden var man oppe i over 800 medlemmer.

Andre pinseretninger har derimot satset på storbyene, og i sporene av deres viksomhet vokser det fram store menigheter.