Nei, nå kommer hun igjen, hva vil hun nå da? Det er i morgen hun skal komme, det er jo fredag hun arbeider her. Nå vil hun sikkert ha penger igjen, men hun har da fått alt for mye allerede i forhold til arbeidet. Og jeg har jo bare misjonærlønn. Ja, jeg vet jo det at jeg har mange hjemme jeg kan få hjelp av skulle jeg sjøl få problemer, men likevel...

Jeg som hadde det så behagelig nå med kaffekoppen og avisa foran den herlige norske vedkomfyren. (Ute er det kaldt, bare to grader).

Hun spør ikke etter penger, hva er det da hun vil? Jeg vet hun har problemer hjemme. En tanke kommer plutselig for meg. Kanskje hun gjerne vil flytte hit til meg? Å nei. Gud, det vil jeg ikke! Da må jeg finne på en unnskyldning. Ja, plass har jeg jo, hus med fem rom, men de har da også hus. Riktignok er det bare et rom, og de er sju i familien, men slik har jo mange det her ute på landet. Kanskje hun kunne komme til å stjele fra meg også hvis hun ble boende her. Jeg vil ikke ha en «nesten» fremmed inn her, Gud, som kan forstyrre mitt veletablerte liv.

Nå hadde jeg fått det så kjekt. Noen gode venner som ikke har

noen større problemer, og et arbeid som jeg trives med. Jeg hadde nesten greid å få de med alt for mange problemer på litt avstand. Det kan en jo gjøre hjemme uten at noen reagerer på det. Der kan en  forresten ganske enkelt henvise dem til sosialkontoret skulle problemene bli for store. Nå hadde jeg nesten begynt å venne meg til, ja, godta den forskjellen det er mellom rik og fattig. Så kom du Gud igjen og talte til meg som mange ganger før. «Den som elsker Gud, må også elske sin bror», l. Joh. 4,21. Du visste nok hva du sa. Herre: «Selg det du eier og gi alt til de fattige, kom så og følg meg.» Mark. 10,21. Du Herre forlot din Faders hus i herlighet, hjelp meg å forlate, oppgi det som kan synes så viktig å holde på  fremfor alt min egen bekvemmelighet. Herre, du er barmhjertig mot meg, hjelp meg alltid å vise barmhjertighet og dele med min bror og gjøre det med glede. Hjelp meg, så jeg ikke synes jeg er snill bare fordi jeg gir den fattige litt av min overflod. Det er du som sier: «Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.» Matt. 5.7. Herre, skulle jeg på nytt glemme dette, så minn meg på det du.