Atyra
(K. S.): Det var søstrene
Asta
Hadland og Gerda
Lillian Aardalen
som
fikk lagt på
sitt hjerte å
føre opp dette bygget,
og de
lot det ikke bare
bli med tanken, men
satte straks i gang
med
å få ordnet med
arkitekt og tegninger både
til klinikken og til
misjonærbolig.
Men
det
skal penger til slike
bygg
også i
Paraguay,
og
de sendte derfor en
bønn om
hjelp til vennene
hjemme,
og
svaret uteble ikke.
Det var hjerter som brant
for
dette
arbeidet,
og midler kom
etter hvert inn.
En
skal ikke her gå
i detaljer med
hensyn til det arbeid
som er nedlagt
under
byggingen
av klinikken med
tilhørende
misjonærbolig, men
jeg
har
likevel lyst til å
framheve
den innsats som
broder Oddmar
Byberg
har utført
i
Atyra. Han
har
ikke spart
seg når
det
gjelder det praktiske
arbeidet
på
bygget, men sammen
med
evangelist Leonardo
Alderete, har han
vært å finne på
byggeplassen sent og tidlig.
De fikk derfor også
sin velfortjente takk
etter den offisielle innvielsen
av klinikken.
Selve
innvielsesdagen viste seg ikke
fra den aller beste side. Det
så faktisk ut som
om
det skulle bli en
riktig våt dag. men regnet
lot heldigvis vente på
seg.
Det var flere innbudte
til innvielsen, bl. a. ordføreren
i Atyra. politisjefen m. fl.
En del av oss misjonærer
var også
til stede, dessverre
kunne
ikke alle være
med p.g.a. de store avstandene.
Den norske konsul
var også
innbudt, men
kom
ikke
p.g.a.
sykdom. Imidlertid
fikk vi et uventet, men gledelig
besøk av ingen ringere
enn ambassadør
Colban
og frue. Han
er jo norsk ambassadør
for Argentina, Uruguay
og Paraguay og
var
på
en
avskjedsvisitt i landet
i forbindelse med sin hjemreise
til Norge. Han skulle bl. a.
hatt
en
konferanse
med
den paraguaiske
president, men
da dette møtet
ble utsatt, fikk han
anledning
til å være
med
på innvielsen.
La det være sagt med en
gang: Det
var en stor ære
for misjonen
å
ha vår
ambassadør
til stede den dagen, og
han var full
av
anerkjennelse
for
de prektige bygg
som var oppført.
Mens
det
paraguaiske
og norske
flagg ble heist til
topps, ble de
to
lands nasjonalsanger
sunget. Deretter fikk vi høre
en hilsningstale av broder Byberg
på godt
spansk. Han
ønsket
alle frammøtte
hjertelig velkommen. Flere
var
framme
senere
og uttrykte glede
og anerkjennelse over
klinikken som
var
reist og det arbeid
som
er begynt i byen.
Selve
innvielsesakten ble foretatt
av ordføreren i Atyra.
Før han
klippet over
det
nasjonalfargede
bånd
i
rødt, hvitt
og blått, som
også er
Paraguays farger,
ble
Guds
ord
lest for forsamlingen,
og
evangelist Leonardo
ledet oss i
bønn
til Herren
om
signing over det hele.
|
|
Så
kunne
dørene
åpnes
og enhver
ta i øyesyn
de
forskjellige rom som
var meget
praktisk innredet.
Søstrene
Asta
Hadland
og Gerda
Lillian Aardalen er
vel de som
er mest glad for å
komme
i «hus».
De har jo daglig behandlet de
syke
ute på en liten
veranda under
alle
værforhold.
De
har gjort og
gjør en stor
innsats i landsbyen,
og
mange er
blitt hjulpet både
til kropp og sjel. Om ca. ett
års
tid blir det
også aktuelt
med
avløsere på
klinikken, og
det
er
vårt ønske
og bønn om
at Herren
også ordner
den saken.
Paraguay
som
i dag for så
vidt er et nytt
misjons-land, har
stort behov av arbeidere
både
i den evangeliske og
sosiale sektor.
Da
vi tok avskjed
med
hverandre
for å
begynne
på
hjemreisen, følte
vi
at
det
denne dagen
var skrevet misjonshistorie
i Paraguay
på et blad som
ennå ikke er
ferdigskrevet.
|