MYTOLOGI
Sentralt
i Ava Katuete-mytologien er
fortellingen om
Tvillingene. Blant Guarani Mby'a
fortelles det at guddommen skapte
seg selv,
men dette finner en
ikke hos Ava Katuete. Tvilling-fortellingen
beskriver hvordan skapelsen
ble fullført.
En
finner varianter av denne fortellingen
hos alle guarani-stammene samt
hos andre søramerikanske
stammer som Kariber, Arawak
etc, og hos helt isolerte stammer
som Jivaro,
Zaparo
etc. . Til og med
i Andesfjellene finner en disse
fortellinger. Denne store utbredelse
gjør det vanskelig å
finne opprinnelsen til fortellingen.
FORTELLINGEN
OM TVILLINGENE.
1.
Da Ñanderu Guasu (vår
store far) kom.
 "Vi
vet at for at denne jorden skulle
eksistere, måtte en være
vår far. Ñanderu
Guasu
er han som er vår far.
Han kom fra vest,
dro over vår
jord mot øst. Han dro
langs en åpen sti i jungelen
mot øst. På vegen
hugg han ned grener og bladverk
slik at det ble en sti. Ñanderu
har planlagt hele jorden. Jorden
var blitt plassert på
Yvyra joasa (to stokker som
danner et kors). Måten
vi lever på er planlagt
av ham. Men Ñanderu Guasu
var ikke alene. Ñanderu
Mba'e Kuaa (vår
far som vet) var sammen
med ham.[1]
2.
Kvinnens tilsynekomst og skyld.
I
begynnelsen
hadde de ikke kone, men fant
så en under ei leirkrukke.
Etter at de hadde funnet kvinnen,
hadde de samleie med henne til
hun ble gravid. Da dro Ñanderu
Guasu for å ordne åkeren.
Skogen ble hugget og brent,
og deretter
plantet han mais (avati).
Mens
han sådde, voks maisen
bak han. Da han kom hjem, sa
han til kona: jeg har avsluttet
plantingen, så gå
og hent mais, og lag oss mat
av mel fra ny mais. Kvinnen
ble svært sint, og sa:
hvordan er det mulig å
høste sa snart, og barnet
som jeg bærer er ikke
bare ditt. Ñanderu Guasu
ble sint. og på grunn
av kvinnens vantro, har vi det
slik som vi har her på
jorden. På grunn
av kvinnens vantro må
vi vente sa lenge på at
maisen skal modnes.
Kommentar:
Leirkrukken indikerer den gamle
måten å begrave
mennesker på: i en leirkrukke.
Fortellingen viser
oppfinnelse til jordbruket,
både når
det gjelder hogst, sveie-bruk
og planting av mais. Videre
vises det hvem som har ansvaret
for høstingen. Indianerne
tror også at tvillinger
skyldes at to forskjellige menn
har besvangret kvinnen.
Kvinnens
vantro forklarer kvinnens beskjedne
rolle i det sosiale liv. Blant
annet kan hun ikke delta i politiske
avgjørelser. Når
fremmøtte telles, er
det bare menn og gutter over
12-15 år som regnes med.
Hun er også ansvarlig
for at en må vente på
høsten, noe som er en
ren straff.
3.
Ñanderu forlater sin
kone..
På
grunn av kvinnens vantro, ble
Ñanderu Guasu sint. Han
tok sin mbaraka (riste- instrumentet),
satte jahasa (pyntebåndet)
på skrå over brystet,
po'aoi guasu (armépynt)
på armen samt akangua
(hodepynt) på hodet. Sammen
med disse pyntetingene av tukanfjær,
tok han også med seg kurusu
poty (et spesielt kors). Så
dro han til Yvytimi.
Før han dro,
sa han til konen sin, at hvis
hun klarte å komme til
Yvytimi
ved egen hjelp, skulle han tilgi
henne. På denne tiden
var hele verden en jungel. Det
fantes bare små stier
som gikk til Yvytimi.
3.
Kuarahy (solen),
kvinnens barn.
"Så
dro hun langs en av disse stier.
På denne tiden snakket
Kuarahy (solen)
fra morens mage. Hun tok så
ajo'en (kurven) og dro etter
Ñanderu Guasu. Mens hun
gikk der på vegen, spurte
hun Kuarahy om det var riktig
veg som hun fulgte. Det var
Kuarahy som ledet henne. Etter
en
tid kom de til et
kryss med to veger, og kvinnen
viste ikke hvilken veg hun skulle
ta. Da hun skulle til å
ta inn på den ene vegen,
snakket fostret til henne: la
oss følge den mest utvokste
vegen, la oss gå til høyre.
Slik snakket Kuarahy fra morens
mage, og ledet henne på
vegen.
Kommentar:
Ajo eller ajaka representerer
en viktig del av deres kultur,
og er som oftest særpreget
for hver stamme. I gammel tro,
mente en at kvinnen kunne ha
kontakt med fostret hun bar.
Under svangerskapet har de ofte
spesielle dietter, som de sier
fostret ber dem holde. Som Kuarahy
(solen) ledet moren, leder solen
i dag menneskene i det daglige
arbeidet.
5.
En veps stikker moren.
Moren
fulgte denne stien, og snart
ber Kuarahy moren om å
plukke en liten blomst. Han
sa til moren: "la oss plukke
mange blomster. Når vi
kommer til pappa, skal jeg leke
med disse blomstene. Og moren
gjorde som hun ble bedt om.
Hun fylte kurven med blomster,
og Kuarahy som jo var i magen
hennes, ba hele tiden om mer.
Slik streifet moren omkring
til hun så en meget vakker
plante som kalles mburucuja
(pasjonsblomst), som har en
meget vakker blomst. Da Kuarahy
så den, sa han til moren:
"Der er en annen blomst,
den vakreste av alle. La oss
ta den med til pappas hus, så
kan jeg leke med den der. |
|
Moren
prøvde å plukke
blomsten, men ble da stukket
av en veps som kalles mamangá.
Kvinnen ble sint og skrek til
Kuarahy: "Hvorfor fikk
du meg til å gjøre
dette, du som enda ikke lever,
som ikke trår på
denne jord, du som enda ikke
kan gå!" Kvinnen
ble meget sint da hun ble stukket
av mamangá.
Kommentar:
Kuarahy forsøker å
oppsøke sin far. Guarniene
mener at barna bare er etterkommere
av faren, slik at Kuarahy er
da den eneste etterkommer. Mburukuja
betyr det som frambringer transe,
og er Solens (Kuarahys) favorittsblomst.
6.
Kuarahy ble sint og gjør
at moren omkommer.
Kuarahy
ble sint fordi moren hadde skjennet
på ham. Kvinnen fortsatte
å gå inntil hun
kom til et nytt vegnkryss. Hun
viste
ikke hvilken veg hun
skulle fortsette, og spurte
Kuarahy hvilken veg hun skulle
ta. Men Kuarahy som var sint
på grunn av morens skjenn,
svarte ikke. Moren spurte igjen,
men Kuarahy svarte ikke. "Hvor
skal vi gå, barnet mitt?"
spurte moren, men Kuarahy tidde.
Så fulgte kvinnen en av
vegene inntil hun gikk seg vill.
Kommentar:
På grunn av at slektskapet
går gjennom faren, blir
moren bare regnet som en.
slektning også
til sitt eget barn, og fortellingen
viser de motsetningsforhold
som kan oppstå mellom
slektninger.
7.
Den bortkomne kvinnen blir drept
av Añag.
Slik
gikk kvinnen seg vill, og gikk
og gikk til hun kom til stedet
hvor Añags Jayi (djevelens
bestemor) bor. Da kvinnen ankom,
sa Kanguerei Ruvicha (De benløses
sjef, ): "Kom hit og sett
deg!" Den gamle kvinnen
ga henne husrom. Men den gamle
kvinnen hadde mange barnebarn.
Disse var barna til Añag
(djevelen).
Den gamle kvinnen sa til Kuarahys
mor: "Mine barnebarn har
dratt på jakt. Hvis de
finner deg, vil de drepe deg,
så det er best at du gjemmer
deg under den store leirkrukken”.
Kvinnen gjemte seg, og utpå
ettermiddagen kom Añag
(djevlene) tilbake fra jaktmarken.
Da fortalte den gamle at Kuarahys
mor var gjemt under leirkrukken.
Da de fikk vite det, veltet
de leirkrukken, og drepte Kuarahys
mor, og begynte straks å
partere henne for å spise.
Kommentar:
Tidligere ble avdøde
gravlagt i store leirkrukker.
Kannibalisme ble praktisert
i tidligere tider, og har sin
grunn i mytologien.
8.
Añag prøver å
drepe Kuarahy.
Så
sa den gamle kvinnen, Yary:
"Ettersom jeg er gammel,
har jeg dårlige tenner;
åpne kvinnen og gi meg
hennes foster, for det er passe
bløtt for meg".
Da de tok ut fostret, prøvde
de å drepe det. Først
prøvde de å slå
fostret med et trestykke, men
fostret var glatt, og gled unna.
Så kastet de det i ilden,
men ilden gjorde det ikke noe.
Ilden sloknet, og selv om de
laget en svær ild, sloknet
den. Så la de fostret
i en morter(treskål) for
å knuse det, men også
det var umulig.
Kommentar:
Det er en fast regel at de gamle,
får det som er mørt
kjøtt. Mortel brukes
til å lage mel av mais.
9.
Kanguerei Ruvicha (De benløses
sjef) adopterer Kuarahy.
Da
de ser at de ikke kunne drepe
fostret, sier den gamle kvinnen:
"Vel, la ham være
i fred, sett ham der borte til
tørk, så skal jeg
beholde ham som min sønn".
Så ble Kuarahy satt til
tørk, og etter en kort
tid var fostret blitt en liten
gutt. Men Kuarahy hadde ikke
lagt merke til at moren var
død. Han trodde at Yary
var hans rette mor.
10.
Kuarahy skaper fuglene.
Så
gikk Kuarahy til den gamle kvinnen,
og ba om hun kunne lage ham
en bue (guyrapa) for å
skyte fugl med. Kvinnen laget
da en liten bue, og Kuarahy
ble da svært glad. Helt
til nå hadde morens ben
ligget spredd utover marken.
Sommerfugler (panambi)
fløy omkring,
og satte seg på bena.
På denne tiden hadde sommerfuglene
ikke navn. Det fantes bare en
klasse. Kuarahy
begynte så drepe
sommerfugler
med sin pil og bue, for å
gi dem som mat til den gamle
kvinnen. Hver gang han drepte
en sommerfugl, sa han: "Dette
er en jaku (skogskalkun), dette
er en tuka (en fugl med et stort
og fargerikt nebb), eller: dette
er en pelikan. . . "Hver
gang han drepte en sommerfugl
for å gi som mat til gamle
kvinnen, satte han navn på
de, og slik skaptes fuglene.
11.
Kuarahy skaper broren Jasy.
En
dag sa den gamle kvinnen til
Kuarahy: ”Det er fint at du
kommer med fugler som jeg kan
spise. Dra å fang de i
skogen, men du må ikke
dra til stedet som heter Cerro
Azul; du må aldri jakte
ved Cerro Azul.” Men Kuarahy
ville dra til Cerro Azul. Før
han dro, samlet han morens ben
som lå strødd på
bakken. Han samlet de sammen
med litt maismel. han slo på
de, blåste på de,
og ba inntil en annen ungegutt
kom til syne. Han var litt mindre
enn Kuarahy. Denne gutten var
Jasy.
Da sa Kuarahy til Jary hos Añag:
“Lag en annen pil og bue til
min bror”. Straks laget den
gamle kvinnen en bue, og så
dro de to brødrene til
skogs for å jakt fugler,
og hver dag kom de med forskjellige.
Hver dag kom de med fugler til
den gamle kvinnen.
SIDE 5 |
