Mens Kuarahy var underveis fortsatte han å lage alle ting som fins på denne jorden, ting som måtte forbli på jorden. Men en Añag fulgte etter ham. Når Kuarahy laget et dyr, fant Añag opp en måte å drepe det på. Añag laget disse jaktmåter fordi han var nesten like klok som Kuarahy. En dag da Añag nådde igjen Kuarahy, klatret Kuarahy opp i en stor ygary - seder-. Da sa Añag: "Kom ned!" Men Kuarahy svarte "Nei, jeg kommer ikke ned!". Da begynte Añag å kaste sederfrukter på Kuarahy. Han kastet disse seder-fruktene for å få ham til å falle ned fra treet. Men for ikke å falle ned, ropte Kuarahy: "Kaai caraja timbuku! (lang nese, brente ape). Derfor skal en alltid rope for ikke å falle ned: Kaai caraja timbuku! Añag fortsatte å kaste sederfrukter men da de falt ned, ble de forvandlet til kuati (nesebjørn). Det er derfor nesebjørnene kaster seg fra trærne med hodet først, uten å bry seg om høyden. Snart var det ikke mer frukt å kaste, og Añag begynte å drepe kuati. Han drepte alle som kom ned. Da det ikke var flere kuati, ropte Añag til Kuarahy: "Kom ned, jeg skal ikke gjøre deg noe". Kuarahy kom da ned fra det  høye treet. . Men han hadde så vidt komme ned, da Añag begynte slå ham i hodet med en stokk, til han neste drepte Kuarahy. Kuarahy lå som død på jorden, og Añag trodde han hadde drept Kuarahy. Añag begynte å fylle kurven med døde kuati. Han hadde oppi alle dyrene, og la Kuarahy i mellom dem. Han satte så kurven på hodet og gikk hjem. For å komme hjem måtte han hugge seg sti i skogen, men han ble så trett på grunn av byrden på hodet. Añag satte seg for å hvile. Kurven satte han ned ved siden av seg. Etter å ha hvilt en stund, fortsatte han hjemover. Vel hjemme igjen, kalte han på døtrene sine og sa: "Her har jeg med meg kuati, og midt oppi er det noe som vil skremme dere, men rør det ikke. Så begynte døtrene å ta dyrene ut av kurven, men Kuarahy kunne de ikke finne. Kuarahy hadde kommet seg ut av kurven. Da sa Añag: Sannsynligvis har han blitt igjen der jeg hvilte. Añag dro da tilbake dit hvor han hadde hvilt. I mellomtiden hadde Kuarahy  slått ned en råtten stokk hvor Añag hadde hvilt. Han satte den oppreist. Da Añag kom dit, lignet det som stod der på kroppen til Kuarahy, men i virkeligheten var det en råtten stokk som stod der. Så prøvde Añag å drepe ham igjen, og begynte å slå ham med en stokk. Men han hadde så vidt slått overende den råtne stokken, da stokken forvandlet seg til et rådyr, en guasu, og denne falt dø om. Da Añag dro derifra, gjenopplivte Kuarahy rådyret.  ved å blåse midt i hodet. Det er derfor at rådyrene ikke blir tykke, for de er laget av en tørr og råtten  stokk. Añag fortsatte å lete etter Kuarahy.

Da dro Kuarahy av gårde, og kløv opp i et tre som strakte sine grener ut over et vann.

Da Añag dit, så han Kuarahys speilbilde i vannet, men viste ikke hvordan han skulle fange ham. Så ropte han på alle fuglene, og spurte den hvor Kuarahy var. Men fuglene svarte ham ikke. Da kom “suruã guasu” - en ugle -, og den fortalte at Kuarahy satt oppe i det store treet. Da begynte Kuarahy å klatre opp i treet. Men før Añag nådde opp, lagte Kuarahy karabosá - vepsene -, og disse stakk Añag helt til han døde.

Kommentar: Ettersom dyrene er en del av den hellige natur, er det galt å jakte. Men Añag begynte med dette, og det har blitt en nødvendighet for menneskene, så en gjør dette samtidig som en ber om undskylling hos dyrenes herre.

Det var uglen som forrådet Kuarahy, og fremdeles blir den oppfattet som ond. Kanskje skyldes det at den spiser fugler?

27. Jasy blir slukt av en Añag. Månefasenes opprinnelse.

Jasy og Kuarahy gikk til de kom til en elv hvor Añag holdt på å fiske for å se hva som var i elven. Kuarahy sa til Jasy: “La oss spøke litt med denne Añag”. Så hoppet Kuarahy  ned i elven, og dro i fiskekroken. Men da Añag dro opp tråden, var det ingen fisk på kroken, og han ble sint. Dette gjorde Kuarahy mange ganger, og Añag ble enda sintere. Deretter sa Kuarahy til Jasy: ”Nå må du gjøre det samme, men fest ikke kroken i munnen, men dra den med hånden”. Så hoppet Jasy ut i elven, og to ganger dro Añag opp tråden uten å få fisk, noe som gjorde han svært sint. Men tredje gangen tok Jasy kroken i munnen. Da Añag dro i tråden, fikk han fast fisk, men da Jasy kom opp av vannet, forvandlet den seg til en jurundi’a - fisken bagre-. Añag tok den av, drepte den, og tok den med hjem for å spise den. Hjemme kokte han fisken, og samtidig laget han en melrøre av maismel. Kuarahy dro til huset til Añag, og så at Jasy ble kokt. Så snakket han til Añag: “Du fikk en stor fisk!” “Ja, jeg fikk en svært stor en”, svarte Añag. Så sa Kuarahy: “Kan du være så snill å gi meg bena. Jeg spiser ikke fisk, bare bena”. Og Añag ga ham bena, og litt melrøre. Kuarahy samlet sammen bena og melrøra, og dro til skogs. Der ba og ba han over bena til Jasy, og over melrøra, helt til Jasy fikk kjøtt igjen og ble levende. Derfor, hver gang det kommer til den tiden da Añag spiste Jasy, forsvinner Jasy fra himmelen, og så kommer den igjen og begynner å vokse.

Kommentar: Añag begynte å fiske før det fantes fisk, men historien viser hvordan en kan fiske. I elvene fantes riktignok kjøttetende fisk, men først nå fremkommer en spiselig fisk.

Nanderu Guasu uttales: njanderuo goasu. Ñanderu Mba’e Kua’a uttales: njandero mbae koa-a.

Til hovedsiden