|
Inger
Johanne Bjørnevold vokste
opp i pinsemenigheten Tabernaklet
i Bergen. Hun var aktivt med
i ungdomsmiljøet. På
en ungdomleir på Rødland
kalte Gud på henne til
å bli misjonær.
Da var hun 17 år.
Jeg
undret meg litt over om Gud
kunne bruke meg i misjonstjenesten.
Men kallet modnet i meg, og
jeg tok sykepleierutdanning
med tanke på tjenesten,
forteller hun.
Våren
1967 var Inger Johanne klar
for å reise ut på
feltet. Det første året
ville være en del av plikttjenesten
som hørte med utdanningen.
Hele
tiden siden kallet kom, lå
India på mitt hjerte.Vi
var mange som sto klar til utreise
dit. Men så stoppet Gud
noen av oss. Jeg og flere av
de andre fikk ikke visum til
India.
Daværende
misjonssekretær, Hans
Svartdahl, sa at vi skulle gå
hjem og be til Gud om å
få et nytt land som vi
kunne reise til. Det var tøft
å gi opp tanken om å
reise til landet som hadde ligget
i hennes hjerte.
Inger
Johanne fikk være med
misjonsbåten «Fredsbudet»
en tid. Hun fortsatte å
be om at Gud skulle peke ut
et nytt land for henne.
Har
jeg tatt så feil, tenkte
jeg, men samtidig hadde Gud
lagt alt til rette med utdanning
og utsendermenighet. Jeg bestemte
meg for ikke å finne på
noe selv, men vente på
Gud.
Utpå
høsten svarte Gud på
bønnen. Han overrasket
Inger Johanne |
|
Bjømevold.
Hun satt  og
leste en utgave av Korsets Seier.
Hun stanset opp ved artikkel
av Lars Førland som skrev
at de trengte hjelp ved et barnehjem
i Paraguay.
Mens
jeg leste begynte jeg plutselig
å gråte. Gud møtte
meg, forteller hun. Det ga henne
signalet om hvor hun skulle.
Men hvor i verden var Paraguay?
Inger Johanne måtte finne
fram et atlas for å se
hvor landet lå.
Det
var stort behov for misjonærer
også til andre land i
Asia den gang. Men Gud hadde
andre planer. Han ville ha meg
til Sør-Amerika. Men
jeg følte at jeg ikke
kunne dra til Paraguay som en
enslig kvinne. Så jeg
sa til Gud at han fikk gi meg
en mann. Det var nok litt frekt,
men han hørte den bønnen
også, forteller hun.
Kort
tid etter traff hun mannen hun
hadde bedt om. D^i var Inge.
Han hadde allerede planlagt
å reise til Paraguay.
Da visste Inger Johanne at Gud
hadde lagt alle ting på
plass for henne til misjonstjenesten.
Til
høsten er det 25 år
siden Inger Johanne og Inge
Bjørnevold første
gang reiste ut til Paraguay.
De har hatt mange tunge tak,
men har merket at Gud har vært
med dem.
De
startet tjenesten blant indianerne.
Etter en tid gikk de inn i radio
og litteraturarbeidet. Men de
siste tre årene har de
igjen arbeidet blant indianerne.
For tiden er de i Norge for
å hvile litt ut. De bor
på Vangsnes på Vestlandet.
Begge har arbeid, og de synes
det er godt å ikke ha
for mange forpliktelser mens
de er i Norge.
Når
vi reiser tilbake i november
blir det første gang
uten barna. Fem voksne barn
klarer seg etterhvert på
egen hånd, selv om yngstemann
bare er 17 år. Det blir
litt rart, forteller Inger Johanne
Bjørnevold. Hun var lydig
og ventet på det rette
svaret fra Gud da han kalte
henne til tjeneste. |
