I tiden l. 6. oktober ble det   arrangert   en   spesiell rnisjonsuke i Klippen. Det var landet Paraguay i Sør-Amerika som ble viet oppmerksomhet. Menighetens misjonsråd, forstander Ragnar Pedersen og menighetens misjonær, Oddmar Byberg, hadde nedlagt et grundig forarbeid slik at det krevende program som det var lagt opp til denne uken, ble meget greit avviklet. Gjennom menighetens menighetsblad, Klippe-Ekko,   ble misjonsarbeidet og behovet for hjelp på misjonsmarken gjort kjent. Man utgav for anledningen en spesiell misjonsutgave som ble delt ut i postkassene på byen, til sammen ca. 6000 eksemplarer.

Et økonomisk mål var å samle inn penger til radiotelefon i Paso Cadena. Det har i mange år vært misjonærenes drøm å få anskaffet en radiotelefon. Den vil på mange måter være en effektiv og rasjonell hjelp i arbeidet.

Foruten menighetens egne misjonærer, Sigrunn og Oddmar Byberg, som har vært to arbeidsperioder i Paraguay, deltok   misjonærene   Kjellaug Sjølund og Gunvor Westgård.

Det var lagt opp til et variert program med forskjellige samvær alle dager unntatt fredag kveld. Allerede åpningssamværet på tirsdag kveld viste at aksjonen samlet mange misjonsinteresserte. På onsdag kveld ønsket man å få kontakt med hele familien, og det var lagt opp til et familiemøte hvor juniormusikken deltok med sang. og det ble vist lysbilder fra Paraguay. Store og små ble på denne måten godt kjent med misjonsarbeidet. Også til misjonsmøte på torsdag kveld hadde mange mott fram, og misjonærene Kjellaug Sjølund og Gunvor Westgård fortalte inspirerende fra sine opplevelser på misjonsmarken. På lørdag kveld innbød man også til misjonskveld. Det var menighetens   ungdomsstyre   som hadde ansvar for opplegg og ledelse av dette samværet.

Ungdom fra de kristne skolelag ved byens gymnas og ungdomsskoler var spesielt innbudt, og disse deltok med vitnesbyrd, sang og opplesning.

Menighetens ungdomsmusikk sang, og den ungdommelige forsamling fikk være med på et friskt, vekslende program. Gunvor Westgård fascinerte de unge med sin varme og uforbeholdne måte å tale om sitt misjonskall og for øvrig misjonens store sak. Etter møtet samlet de unge seg i ,,Ungdomskjelleren" til et mer uformelt samvær, og man tror at den kontakten en fikk med de kristne skolelagene har stor verdi og meget positive virkninger   for   framtiden. Søndagens to møter stod også i misjonens tegn. Mange mennesker var igjen samlet og markerte avslutningen på en vellykket rnisjonsuke.

I forbindelse med arrangementet ble det bygget opp en egen misjonsutstilling. En fløy i hovedsalen ble ombygget til landet Paraguay i miniatyr. Det praktiske opplegget ved selve utstillingen ble forestått av misjonær Oddmar Byberg. Ved velvillig bistand fra flere andre misjonærer ble det samlet sammen et meget stort materiale av gjenstander som gav et godt bilde av landet, dens kultur og det misjonsarbeidet som drives.

Man hadde ikke tall på alle gjenstandene. Det omfattet mangt fra slangskinn til sommerfugler, fra harpe til sadel. Misjonærene var kledd i nasjonaldrakter    fra    Sør-Amerika, og man fikk et glimt av levemåten  til primitive indianere og mer utviklede mestiser.  

Mestisene utgjør hovedparten av befolkningen, og er av europeisk herkomst med islett av indianerblod. Dessuten bød utstillingen på mange   prydgjenstander  og blanding av nytteog pryd-ting. Brukskunst ville de blitt kalt i vår del av verden. Særlig imponerte noen bilder laget av sommerfulgers  vinger. Den andre  ytterlighet "moderne" sandaler, laget av bildekk. Her var insektsamling som fikk mange til å fryse litt nedetter ryggen, med et par kjempeedderkopper hvis bitt dreper i løpet av tre timer. En sommerfuglsamling var en fargesprakende  skjønnhetsopplevelse. De fleste tingene var fra Paraguay, men det var også ting fra høylandsindianerne i Bolivia og Peru.

Misjonærene var omvisere til ungdomsskoleklasser om dagen og publikum ellers om kvelden. Utstillingen fikk således stor utbredelse, og såvel elever som lærere var meget interessert, og man fikk på denne måten god kontakt med skolene. Det kan nevnes at man også fikk tilgang fra skoleklasser på barnetrinnet, men dette hadde man dessverre ikke kapasitet til, på grunn av det allerede overfylt program.

Andre grupper ble også invitert. Om dagen på lørdag var bl.a. alle menighetsmedlemmer over 65 år skriftlig innbudt til samvær, sammen med byens pensjonister og medlemmer av husmorog helselag. Det ble servert kaffe og kaker til de innbudte, og de hadde en riktig hyggelig stund sammen. Bybergs datter, Dagfrid Byberg, deltok med harpespill på en ekte paragyansk harpe, og dette vakte selvsagt stor begeistring.

Ingen av de innbudte var forhindret fra å møte på grunn av transportvanskcr, da menigheten besørget dette for de som hadde behov for det.

Søndagsskoletimen ble også benyttet til å la barna stifte nærmere kjennskap med SørAmerika. Indianerhytten som var identisk med en ekte indianerhytte, stod i sentrum for barnas interesse. Det var et meget populært innslag på søndagsskolen.

En  sitter  igjen med et bestemt inntrykk av at menigheten har fått fornyet tro på misjonsarbeidet, slik at man i framtiden vil intensivere såvel den økonomiske hjelp som den åndelige oppfølging ved bønn.

Misjonsmarken ble konkret og nær for det enkelte menighetsmedlem. I tillegg har den kontakten man har knyttet utenfor menighetens egne rekker, bidratt til. å skape større forståelse og respekt for våre misjonærer og det arbeid de utfører på misjonsfeltet. Man skylder Gud takk fordi misjonstanken fremdeles lever i menigheten.