Jeg vet ikke hvor den enkelte bor og hvem de er, men Gud skal rikelig velsigne deg, utbryter misjonær Anna Strømsrud når hun betrakter den nye mursteins-bygningen som har kommet opp i indianerkolonien. Derfra skal et fulltonig evangelium forkynnes til frelse, fornyelse og helbredelse, og i den nye kirken vil mennesker oppleve Åndens dåp.

Solgte butikken - bygde kirke

Riktignok ble ikke de innsamlede midlene fra Korsets Seier på langt nær nok til å bygge hele kirken.

- Men så var det ei søster i Telemark som Gud minnet om å gi en stor gave etter at hun hadde solgt forretningen, og tilsammen ble dette nok til en flott kirke, slår Anna Strømsrud fast.

Byggmesteren satte inn ekstra mannskap slik at kirken skulle stå ferdig til første uken i februar. Da ventet vi nemlig besøk av generalsekretær Svein Jacobsen fra De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon, og han skulle foreta innvielsen.

Anna Strømsrud var den første norske pinsemisjonæren som kom til det ”mørke” stedet Fortuna i et forsøk på å forkynne evangeliet.

Jordhytte og taleforbud

- Da jeg for 19 år siden kom til stedet var det et åndelig mørke her. Jeg fant ingen troende, og det var ingen evangelisk virksomhet. Jeg fikk lov til å bo i indianerkolonien i Fortuna, og bare det var et stort Guds under. Men jeg var helt sikker på at det var Gud som hadde sendt meg, og jeg fikk gå inn i de gjerninger som han hadde tilrettelagt fra evighet av, sier Anna Strømsrud

Hun fikk klar beskjed om at hun kunne få hjelpe dem med ny skole, og behandle de syke, men de ville ikke ha noen ny religion. De ga henne et stykke jord hvor indianerne satte opp ei jordhytte til henne.

- Det ble mye bønn under denne tiden, og jeg møtte mange lengtende mennesker. De kom en etter en til jord-hytta mi og ville snakke med meg. Når jeg var i hytta mi hadde jeg frihet til å snakke om hva jeg ville, og jeg fortalte dem om Jesus som elsket dem, og som kunne stille all deres lengsel, sier hun.

Begynte med barna

For å hjelpe dem med skole fikk Anna en troende lærer dit. Han snakket deres språk, og snart var de i gang med en liten  søndagsskole.  Ingen nektet dem det, for de tenkte kanskje at det ikke var så farlig at barna fikk høre.

- Men barna sang om Jesus i sine hjem, og det er en vidunderlig kraft i Jesu navn. Folk ble frelst en for en, og de ti første ble døpt tre år etter at jeg kom til kolonien. Fra denne lille begynnelsen har det vokst fram en menighet i Fortuna, sier Anna Strømsrud.

De fikk ikke lov å bygge kirke, men de fikk tillatelse til å sette opp et hus med ett stort og to små rom! Innvielse fikk de heller ikke ha, men det er et Guds tempel, der mange søkte frelse.

- Det var ofte kampfullt, og vennene ble forfulgt for sin tro. En gang stengte høvdingen kirken vår i flere måneder, og nektet oss å ha møter. Men vennene samlet seg bak stengte dører og ba så innstendig, at kirken igjen ble åpnet, sier hun.

Høvding og forstander

Det har skjedd mye i Fortuna siden den gang. Den nye og vakre kirken ble innviet den 13. februar, og det er Bienvenido som er forstander for menigheten. Men ikke bare det. Han er også høvding i Fortuna! Han er den aller første Anna Strømsrud fikk lede til Jesus etter at hun startet arbeidet der.

- Nå har vi alle den frihet vi ønsker til å forkynne evangeliet. Indianermenigheten er nå en egen juridisk enhet, og vi kan virke fritt overalt i de store skogene. Flere evangelister er i arbeid, og de er både ivrige og brennende. Guds rike går fram med seier, slår misjonær Anna Strømsrud fast.

Og så ber hun om forbønn og økonomisk støtte, slik at evangeliet kan nå enda flere indianere i Paraguays dype skoger.

- Av Herren er det gjort, og det er underfullt i våre øyne.