- Hvorfor ble du misjonær?
- Ettersom jeg er oppvokst på misjonsmarken med foreldre som misjonærer, har misjonen alltid vært en naturlig del av mitt liv. Men misjonæryrket er ikke arvelig. Jeg tror at misjonsbefalingen ennå ikke er oppfyllt. og at en oppgave i misjonen er nettopp Guds plan med mitt liv.
- Var et personlig kall nødvendig?
- Det er viktig å vite at det er nettopp dette Gud vil med meg, men jeg skulle ønske vi kunne "avmystifisere" begrepet "personlig kall". Jeg har nemlig en følelse av at mange synes dette høres veldig svevende og litt skremmende ut. Men et kall er jo egentlig noe veldig konkret: Det at Gud viser et menneske sin vilje og plan med dets liv, med å lede og legge til rette. Og da tror jeg ettehvert det vil vokse fram en indre overbevisning om at dette er «min»» oppgave.
- Er vi for mye sosialt engasjert?
- Akkurat dette synes jeg er et vanskelig spørsmål. Det sosiale arbeidet vi driver i dag er veldig forskjellig, det strekker seg fra rene barmhjertighetsgjerninger til store utviklingsprosjekter. Jeg vil skille mellom utviklingshjelp og nødhjelp. Når det gjelder det siste, tror jeg ikke vi er for mye engasjert. Mye av dette arbeidet har helt naturlig sprunget ut av situasjoner hvor man har måltet gjøre noe for å møte store behov.   Når det gjelder utviklingsarbeid tror jeg kanskje vi burde tenke gjennom og diskutere bedre. for vi kaster oss ut i noe som vil ta en masse tid og ressurser, og kanskje får lite postive resultater.
- Hva med forholdet gammel og ung misjonær?
- Det er vel som forholdet gammel og ung i mange situasjoner. De unge har ofte masse ideer de vil gjennomføre i en fei, uten å kjenne godt nok til forholdene, mens de gamle kanskje har innarbeidet vaner og tenkemåter som de vanskelig vil gi slipp på.

Men her har vi vel alle noe å lære av hverandre. Vi unge bør respektere de eldres verdifulle erfaring, og de eldre tror jeg også vil tjene på å lytte til de unges ideer. 

 - Er det behov for mer samkjøring innen PYM?
- Ja. jeg tror det er nødvendig. Bedre samkjøring f.eks. når det gjelder ut og hjemreise, tror jeg ville gjøre mulig en planlegging på feltene. Og nettopp dette er viktig, slik at man vet hvilke behov det vil bli på et sted, kan planlegge arbeidet, og ikke minst gå til nye steder og vte at det vil bli fulgt opp.
- Hva med  å gå dit behovene er størst innen samme språkgruppe?
- Selv om vi ikke må forsømme det som allerede er påbegynt, er det viktig at vi ikke stagnerer, men går videre Jeg tror vi trenger mer av den pionerånden som preget de gamle. Det vil naturlig føre oss til områder der det er størst behov.
- Er det vanskelig å være ung misjonær?
- Som ung er man ofte idealist. Det kan være en fordel, men det kan også føre til at man gjør mange bommerter, Man kan ha mange ideer, men lite erfaring. Jeg tror også at for mange kan ansvarsbyrden føles litt tung, hvis man er veldig ung og har hatt lite ansvar før. Forholdet til de nasjonale er vel også noe man må bygge opp etterhvert. Men det er jo fordeler ved å være ung også selvfølgelig. Det er viktig å innse at jeg er fullstendig avhengig av Guds hjelp for å kunne utføre det han vil. Og det gjelder vel alle.
- Mener du at vi har liten tid igjen til å misjonere på?
- Ut fra Bibelens ord, så vet vi jo at vi ikke har så lang tid igjen av nådens tid. Dessuten vet vi ikke hvor lenge vi vil ha åpne dører i ulike land. Dette bør utfordre oss til å satse nå... og misjonsgjerningen er det verdt å satse på. Den gir verdier som er evige. Det burde være vår bønn å kunne gjøre Jesu ord til våre: «Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg».