I tiden 19. 22. februar var alle misjonærene i Paraguay samlet til sin årlige feltkonferanse. Samlingsstedet var et stort leirsted like utenfor byen Caacupe. Denne gangen var det misjonærene i Pedro Juan Caballero, Anna Strømsrud og Astri og Kjell-Arne Johansen, som stod for det praktiske opplegget, og de gjorde en fantastisk jobb.

Den første halvdelen av konferansen ble viet bønn, faste og bibelstudium. Bibeltimene var givende og alltid etterfulgt av rike bønnestunder. Tråden i det hele var: Et dypere liv i Kristus vil dyktiggjøre oss til den store oppgaven. Det var godt å faste og be sammen og merke   sammensveisingen   i Ånden. Alle hadde noe å gi, og alle var mottakelige for Herrens velsignelse. For mange ellers slitne misjonærer ble samværene både oppmuntrende og inspirerende. Alle gikk til de praktiske forhandlingene oppløftet og takknemlige til sin Frelser, for Han har gjort alle ting så usigelig vel.

Forhandlingene begynte med valg av feltkomite. Lars Førland ble gjenvalgt til formann, likeledes Knut Stuksrud til nestformann  og  Anna Strømsrud og Ingvald Skretting til revisorer. Ny i styret ble Kjell-Arne Johansen. Han ble sekretær etter Inge Bjørnevold som om et par måneder reiser hjem.

En av de sakene som opptok mesteparten av tiden det første forhandlingsmøtet, var arbeidet i   Paso Cadena.   Misjonsstasjonen er et godt utgangspunkt for videre evangelisering. Det ble bl.a. nevnt en indianerkoloni noen mil derfra som myndighetene her i Paraguay har tilbudt vår misjon. Likeledes er området under rask utbygging og bosetting slik at det er behov for å intensivere arbeidet, i og med at Asplunds om kort tid 'reiser dit, vil dette bli til stor hjelp. Men stasjonen er nedkjørt og trenger en hel del nytt utstyr, bl.a. sykebil, agregat, traktor og misjonærbolig. Det var enighet om at komiteen for Eben Ezer som har tatt seg av arbeidet i f.m. NORAD skal vurdere behovene i Paso Cadena og eventuelt forberede søknad om støtte til NORAD.

Anna Strømsrud redegjorde for framdriftsplanen for Eben Ezer. Hun kunne fortelle at arbeidet går raskt framover og at en  regner med ferdig prosjekt i løpet av september.

Ellers var det flere emner som var oppe til samtale. Alle forhandlingene foregikk i en kjærlig og god tone. Det var tydelig at alle brente for den samme sak, — frelse for folket i Paraguay. Arbeidet er stort og krevende, feltene spredt og arbeiderne få. Hele konferansen ble en rik åndelig opplevelse. Det var en styrket misjonærflokk som reiste hjem til sine respektive felt.