Det var   stekende  hett  med 38 g i skyggenen,  da  vi endelig kunne stige av bussen  i Ypacarai, vårt bestemmelsessted. Da hadde vi vært på reise i over en måned.

Da vi stod ved reisens mål med våre 10 store kofferter, da  kjente vi ikke så mye på varmen og dens ubehageligheter. Vi var  glade  for at vi var kommet  dit vi skulle.   Bak oss hadde vi en tre ukers sjøfart og  over en  ukes  reise gjennom Brasil. Vi fikk også anledning til å tilbringe 4-5 dager Cascavel, da byen ligger ved den  internasjonale veien som går  til Asuncion i Paraguay.    

Det var gildt å treffe vennene  etter 1,5 års fravær. Da  de viste om vår ankomst, hadde de ordnet det slik at kvartals-konferansen for utpostlederne  ble  holdt den helgen vi var der. På  den måten fikk vi også anledning  til å hilse på de brødre som vi  hadde arbeidet sammen  med. Vi fikk vi ha bibeltimer med  dem på lørdagen, og det var gilt å se hvordan arbeidet  i Cascavel vokser.  Menigheten  teller i dag ca. 900 medlemmer med  utposter. 

Men denne gangen var vi ikke  kommet til byen  for å  bli, vi skulle  videre over grensen  til Paraguay. 

Vi har nå vært hos vennene Bybergs  har uker og har fått låne «storstua», mens  vi venter på vår bagasje. Som  vel de  fleste av KS lesere kjenner til, så har misjonen kjøpt et ganske stort område her med  tanke på  framtidig misjonsvirksomhet.  Stedet ligger ideelt til like utenfor byen, oppe på et lite høydedrag. Da  det  bare er ca. 30 km  til hovedstaden Asunciòn, ligger jo området meget sentralt til og den  asfalterte  hovedveien har vi like inntil selve  eiendommen.    Tanken  var  å få reist opp et  barnehjem  her på dette området,  og senere  om  mulig, en skole i  tilknytning til hjemmet. Behovet  for barnehjem  er meget  stort i  landet —   men  om  dette vil vi  komme tilbake til ved en senere  anledning når arbeidet er kommet  inn i fastere former.   

Så har vi da våre søstre Asta  Hadland og Gerda  Lillian Ardalen  bare noen  få  mil borte, i byen  Atyra.  De  driver der  et godt  sykearbeid blant stedets befolkning — samtidig som de forsøker å gi folket også  den  åndelige «medisin»  som  sjelen er i behov av.    Arbeidet  som   våre   venner Sigrunn  og Oddmar   Byberg  står for  her  i distriktet, må  også nevnes.  Ypacarai ligger jo midi i  det mest folkerike distriktet

i hele  landet, så  mulighetene  er  store. Foruten å ha  vært opptatt med  en del byggevirksomhet, bl. a på  klinikken, har Bybergs nådd ut  til flere landsbyer med evangeliets ord. Likeså samler de  en del  paraguayere  til regelmessige bibeltimer  og  forsøker på  den måten   å  gi dem  mer  klarhet i de  bibelske sannheter. Dette  ei en  meget  viktig oppgave i dette katolske  landet.  Feltet er meget hardt, da  del jo  har  vært  lite av evangelisk forkynnelse i det  hele tatt  i Paraguay.   Katolisismen  har  en veldig  makt  over folket, og  de som  blir frelst får ofte møte motstand  og forfølgelse av sin familie. Likevel har  noen  søkt Gud til frelse, og noen er  blitt døpt og  tillagt menigheten. Kampen er hard  om  den  enkelte sjel, men Gud  formår, å løse alle bånd.

Et stort framskritt for misjonsvirksomheten i Paraguay, er  at den  norske  pinsemisjon i landet i nå er registrert som en selvstendig institusjon. For eventuelle nye misjonærer som kommer  ut, vil  dette være   av meget stor verdi, bl. a. når en skal gjennom tollen, og i det hele vil det innvirke på saker som en skal ha igjennom hos myndighetene. Broder Byberg har hatt det mest av arbeidet med å få det gjennomført, dette som  er av  så  stor  betydning for oss alle.  

Anna  Strømsrud  har  vi også fått anledning til å treffe. Hun er en allsidig misjonær som  ofte får til det som   vi brødre  ikke makter!  Framfor  alt ligger nøden for sjelene på hennes hjerte.  

Også  vennene Norheims  fikk vi gleden av å hilse på. Ettersom  vi forstod var de mye plaget av  malaria, og det har  visst vært  ekstra mye av den  i år.  

Ja,  dette var  bare  en  liten  hilsen fra oss nye her  i Paraguay. Mange  ting her ute kjenner vi jo til fra vår tid i Brasil,  men likevel er mange ting annerledes. Det gjelder jo i særlig grad  virksomheten. Her  blir det ny brottsarbeid i ordets dypeste betydning, men  vi  har  tro  for  vekkelsestider også i Paraguay.  Guds ord  har ennå  den samme  kraft til å omskape mennesker,  hjem og samfunn!   Det  ventes flere misjonærer til landet, nemlig Iversens og Stuksruds. Antallet norske misjonærer i Paraguay  vil da komme opp i fjorten. «Det er  første gang  i Paraguays  historie at det er så mange fastboende nordmenn landet» uttalte den norske  konsulen til meg  forleden dag.

For konsulen  var det  selvfølgelig en hyggelig  ting.  For oss  er det likevel noe mer  —. Det  betyr at høstens  Herre  fremdeles  driver ut arbeidere og det takker vi Gud for. Måtte  arbeidet lykkes gjennom  oss alle — til Guds ære.  

Deres i tjenesten  Jorunn og Lars M.  Førland.