Paraguay mange oppgaver, få arbeidere

Ramon Estigarribia er en ung, brennende bror og eldste i menigheten i Ypacarai. Om dagene lager han sko, om kveldene og i helgene er han opptatt med møter, husbesøk etc.

«Vi trenger flere arbeidere her i landet,» var en av hans kommentarer en dag vi samtalte litt om virksomheten. Vi hadde snakket litt om de misjonærene som snart skulle reise hjem til Norge, og kom også inn på behovet av nasjonale arbeidere. Vi ble enige om å be.

Åpne dører

Den som har vært med noen år og opplevd de vanskelige tidene fra begynnelsen, kan ikke annet enn å takke Gud for de muligheter som det nå er for evangeliet i Paraguay. Landet har aldri ligget så åpent før, for både godt og vondt. Mer enn to tredjedeler av befolkningen er av den yngre garde. Det er derfor i dag vi må gjøre noe. I morgen hva da?

Mye gjøres

Det er heldigvis ikke bare norsk misjon som arbeider i landet. Dette er noe vi bør takke Gud for. Flere ulike pinseretninger driver et godt arbeid. Den største er «Assemblies of God», som ikke minst ved sine mange teltkampanjer på ulike plasser har bygget opp flere nye venneflokker. Også den brasilianske pinsebevegelse har i mange år hatt misjonærer i landet. Av andre evangeliske kan nevnes i første rekke baptistene som stort sett holder til i hovedstaden. Men også adventistene, Jehovas Vitner og mormonere har sett de åpne mulighetene og ikke minst de to sistnevnte bevegelser har skapt mye uro og forvirring blant de mange søkende.

Vi som misjon tror Gud har åpnet Paraguays dør for at vi skal gå inn gjennom den med Guds rene og sanne ord om frelse og frigjørelse.

Få nasjonale evangelister

Innen vår bevegelse (dvs. de menigheter som er bygget opp av norsk misjon) har vi få gudkalte evangelister. De kan telles på en hånd. Men vi tror at Herren vet hvor de nye finnes og holder på å forme dem!

Hva våre menigheter er i behov av er evangelister kalt av Gud, og ikke av mennesker? Det kan være nok av dem som gjeme vil bli betalt for å kalle seg «evangelist», men det er ikke slike Gud ønsker å bruke. Bønnen vår må være at Gud reiser opp unge søstre og brødre som elsker den fortapte verden og som elsker Guds menighet og vil ofre et helt liv for Guds sak.

Det trenges flere misjonærer

I 1985 blir det ikke så mange misjonærer igjen i landet. Av forskjellige grunner reiser flere hjem, og etter det vi forstår, vil flere bli gjemme en del år. 

Situasjonen hadde på langt nær vært så kritisk hvis våre menigheter hadde maktet å drive effektivt med sine egne krefter. Men det er det de ikke har åndelige ressurser til ennå. Som nevnt har.vi få forstandere, eldste og evangelister. Men det er en økende ungdomsflokk som stormer fram i Herrens navn og som gjeme vil være med å bære ansvar. Og ansva og forpliktelser må vi gi dem, for nettopp gjennom oppgavene skapes veksten.

Men nettopp i. denne «veksttiden», en meget interessant tid, må ikke vi som misjon være blinde og tenke at nå trenger de ikke vår hjelp. Det er nå i brytningen mellom avhengighet og selvstendighet at det er viktig for misjonærene å være til stede, på passe avstand, Ikke for å ta arbeid ut av hendene på dem. men for å gi dem stadig mer ansvar og forpliktelser, samtidig som en er der hvis de skulle trenge oss.

Vi misjonærer gjør en stor feil hvis vi tror at vårt engasjement er slutt så snart venneflokken har innsatt en nasjonal arbeider som menighetsleder. Det er i denne oppbyggende tid at du og jeg bør være der. Som før nevnt, på god avstand, Ikke for å notere ned alle feilgrep som gjøres, men for å oppmuntre, kanskje veilede og gi dem støtte. Og ved undervisning i Guds ord kan misjonæren influere i riktig retning. 

Hvor er misjonær-evangelisten?

Vi har behov for «misjonærevangelister» i Paraguay! Riktignok er det også behov for misjonærer med lærergaven. Ja, i aller høyeste grad. Men hva med de mange plasser som ennå er uberørt av evangeliet? Her trenger vi misjonærer som med pionerånd og. et varmt hjerte kan gå inn og ta opp virke på disse stedene. Og det er mer enn nok arbeid for den misjonær som har vilje til innsats og nød for folket.

Å lære dem...

Det er ikke alltid en velsignelse med mange ulike evangeliske pinseretninger i ett misjonsland Vi takker imidlertid Gud for al som gjøres for å utbre evangeliet

Men det er ikke til å komme bor fra at mange forskjellige pinsebevegelser på et mindre sted skaper mer forvirring enn hjelp. I en av våre byer i Paraguay, og den er ikke så stor, finner en syv ulike evangeliske menigheter. Det sitter noen få venner i hver menighet, og så blir det dessverre ofte slik at får et medlem problemer sin menighet, flytter vedkommende over til en annen, og videre til neste, etc.

Det som har skapt de mange flokkene, er for det første ulikhet i «doktrina» (læren) som det heter, selv om det nesten alltid bunner i ulikheter i syn på ytre ting. For det andre kan det skyldes lite villighet til samarbeid mellom de ulike misjoner

Det er ikke rart at det oppstår en del forvirring og undring blant verdens barn. Når en da ved siden av dette har grupper av adventister, mormonere, Jéhovas Vitner, Den Forente Familie osv. da er det ikke så lett for en sannhetssøkende katolikk å finne der rette veien.

Vi er takknemlige til Gud forat vi i våre "misjonsmenigheter" har bevart en sunn og klar Bibeisk forkynnelse om synd, nåde og et hellig liv. Måtte Gud bare fåi bevare flokkene i dette sunne sporet! For det er så lett å komme på avveier. En har oppleve det triste å se menigheter skrumpe inn og isolere seg fra uten verden pga. at en ensidig har lag vekt på ytre ting og havnet selvtilfredshet og fariseisme.

Dette er en av årsakene til at vi i dag trenger vektere på muren, sunne veiledere som ved sin undervisning kan lede menighetem inn på en sunn, bibelsk grunn.