Misjonær Lars Førland kaster en brannfakkel inn i norske pinsevenners misjonsarbeid i Paraguay før hjemreisen til Norge. Han ønsker seg en nedtrapping av norsk pinsemisjon i Paraguay, og en opptrapping av den nasjonale pinsevekkelses betydning. Det kan bare skje ved at misjonens nedlegges som juridisk person, og at arbeidet skjer direkte gjennom de nasjonale menighetene.

Jeg ser på misjonen som stillaset og menigheten som bygningen. Dersom stillaset blir stående for lenge vil det skygge for selve bygningen, sier han, og mener at dette er en utvikling som ikke kan komme raskt nok. Tvert imot mener han at det burde ha skjedd for lenge siden.

Stort behov for misjonærer

Det er viktig for ham å poengtere at han ikke med dette mener færre misjonærer, for mulighetene og utfordringene i Paraguay er meget store.

- I et land som aldri har opplevd en gjennomgripende evangelisk vekkelse, og med et sterkt fotfeste for den konservative delen av katolisismen, vil misjonærer med brann i hjertet kunne utrette store ting for Herren i mange år fram over. Det kommer fortsatt til å være store behov for misjonærer i menighetene, men ikke nødvendgvis i misjonen, sier han til KS.

Når han likevel tar til orde for en omlegging, er det ut fra den   nasjonaliseringsprosess man opplever på mange misjonsfelt rundt omkring i verden. Ubevisst blir misjonærene ofte for dominerende, men Lars Førland tror ikke at dette nødvendigvis har sin bakgrunn i misjonærenes ønske om å dominere. Det har heller sin bakgrunn i den autoritet misjonen automatisk får, ved å stå som formidler av store pengesum mer.

Har skjedd lite

Dersom vi skal klare å bryte igjennom, og oppleve en landsvekkelse, bør ansvaret i langt større grad legges på de nasjonale. Det må ikke bare bli prat, men virkelighet i den daglige virksomheten. For oss i Pa raguay ville det synlige

resultatet være at vi la ned misjonene som juridiske personer, og eventuelt fikk med noen misjonærer i den juridiske person som menighetene har ved siden av misjonene, sier han.

 Førland sier at han har foreslått en nedtrapping av misjonens betydning helt siden 1972. Han vet at mange deler hans syn, men til idag har det skjedd lite på området.

- Hva slags organisasjons i modell ser du for deg for arbeidet dere driver?

- Det er realistisk å tenke i seg en juridisk person bestående av det arbeid Norge, Svesrige og Danmark driver i Paraguay. På sikt ville det vært en drøm dersom vi hadde klart å i inkludere andre pinsemisjoner i landet i et felles nasjonalt arbeid. Pinsevekkelsen i Paraguay er ikke større enn at det burde være mulig, men for øyeblikket er vel ikke det siste en realistisk modell, erkjenner han. Førland er overbevist om at dersom man hadde gjort dette fra begynnelsen, ville pinsevekkelsen i Paraguay vært langt sterkere enn den er idag.

-  Finnes det mange leder skikkelser i «vår» del av pinse-vekkelsen her?

- Det finnes mange som vil vokse med oppgavene når det reelle ansvaret blir lagt i deres hender, sier han, og mener at vi fra vest fortsatt kan være med å gi vår støtte til arbeidet, både gjennom misjonærutsendelser så vel som økonomiske innsatser. Men også der bør det være på de nasjonales premisser.

En gang bestemte vi f. eks. at evangelistunderhold ikke skulle gå direkte til evangelistene fra misjonærene, men via den lokale menighet, som igjen støttet sine evangelister. Dessverre har det ikke vært vilje til å følge opp denne viktige bestemmelsen, og flere har igjen gått tilbake til å personlig støtte «sine» medarbeidere, sier Lars Førland.

Flere av misjonærene KS snakket med sa seg enig med Lars Førland i hans tanker. Men det ble også påpekt at det nasjonale arbeidet i sterk grad allerede er på de nasjonales hender. De felles møter man nå har begynt med, der ledelsene for misjonen og det nasjonale arbeidet samles, er et skritt i riktig retning.