Vi trenger misjonærer som vil si ja til utfordringene. Vi trenger også misjonærer som kan gå inn i undervisning av barn og voksne. Forkynnermangelen er nemlig stor i vår bevegelse, sier misjonær Lars M. Førland.

Etter et norgesopphold på ett og et halvt år, var det spesielt to ting som grep meg da jeg kom tilbake til Paraguay. For det første, den økende oppslutningen i møtene alle steder. De steder jeg hittil har besøkt har lokalene vært fulle av søkende og lengtende ungdom. Jeg registrerer et åndelig behov som jheg aldri før har opplevd.

For det andre, et rop om hjelp fra mange steder når det gjelder forkynnelse, undervisning og rettledning. Spørsmål om besøk kommer fra mange steder.

Konfliktløsere

La oss være realistiske: Midt i strømmen av velsignelse er det ikke mange problemer. Men problemene oppstår på mer issolerte steder som sjelden får besøk utenfra. Noen ganger er det bagateller, andre ganger mer alvorlige konflikter.

Personlig ser jeg behovet for misjonærer som kan gi sine krefter til å besøke menighetene våre, og som kan være inspiratorer for våre nasjonale venner, som nok ofte føler seg ensomme på sin plass. De misjonærene vil aldri bli arbeidsledige.

 På heltid i barnearbeidet

Når en tenker på at Paraguays millioner i alt vesentlig består av barn og unge, forstår en virkeligheten av dette arbeidet.

Menigheten i Ypacarai startet faktisk med en søndagsskole. Sigrunn og Oddmar Byberg begynte med barna, og sammen med de foreldreløse som vi tok inn på barnehjemmet, ble grunnstammen lagt for det som i dag er en menighet.

Men slik er det jo ikke alle steder, der mulighetene for hjelp har vært mindre. I Ypacarai hadde vi nylig et kurs for barnearbeidere. Der ble det understreket det store behovet for en enda større fokusering på den oppvoksende slekt.

Et misjonærpar som ser det som sin oppgave å gi tid og krefter til barnearbeidet i Paraguay, ville være en stor gave til våre menigheter.

I det hele tatt står oppgavene i kø for den som vil gi sin tid, ja sitt liv for Guds menigheter i dette landet. Våre få nasjonale arbeidereønsker hjelp utenfra. De ønsker seg misjonærer som brenner for sjelers frelse.