Med   februarkonferansen   i frisk erindring, var vi på nytt samlet til et bibelsamvær, og det var hovedstadsmenigheten som også denne gang var innbyder. Her var samlet de få evangelister som finnes i landet, misjonærer og ellers noen brødre som med tiden kanskje vil være i Herrens tjeneste.

Konferansen ble i alle deler vellykket og velsignet av Gud. Hver dag fra kl. 8 om morgenen var vi samlet om det dyrebareste av alt — nemlig Guds ord. Det var åpent og godt å dele Ordet cammen med vennene, og det var hungrige sjeler og åpne hjerter for budskapene. De satt alle med sin bibel, leste, horte og noterte ned under bibelstudiene. Ja, det var en fryd å se den iver og interesse som det var blant dem til mer å kjenne Guds ord.

Slike   bibelsamvær   er   av uvurderlig betydning for arbeidet i Paraguay. For det første er det jo en opplevelse for disse brødre å komme sammen. De står til daglig  spredt  på muren  på ensomme plasser, og en slik konferanse nå og da styrker samholdet og inspirerer til ny innsats.

Men en like stor betydning er det at disse vordende evangelister blir kjent med sin Bibel og på den måten kan bli brukbare arbeidere. Slike bibeluker blir jo også mye brukt innen virksomheten f. eks. i Brasil. Hele året rundt arrangeres det slike samlinger i de forskjellige menigheter der. Mon ikke det er noe av hemmeligheten til den framgang pinsevekkelsen har i Brasil?

Her i Paraguay er det ennå bare en ringe begynnelse, men jeg tror at bibelsamvær som allerede er holdt og de som vi senere skal få være med om, vil ha en større betydning enn vi kanskje aner nå. Det er ingenting som dette å kunne samles om Guds ord og merke hvordan den Hellige Ånd

levendegjør sannhetene for hjertene. Hvilke verdier får ikke disse innfødte brødre med seg hjem! Det gjelder å kjenne sverdet godt når en står i striden.

Under konferansedagene fikk noen motta sin åndsdåp, og noen i ble også frelst under kveldsmøtene, og selve menigheten ble oppglødet på nytt til enda større innsats for Herrens sak.

Paraguay er ennå en stor åpen misjonsmark. Selv om folket er mer mottakelige for evangeliet enkelte steder i dag enn for år tilbake, så må en likevel si at i det store og hele så er det et hardt felt. Folket er dypt forankret i sin katolske tro og tradisjoner. Det de er blitt innpodet. med fra barnsben av, sitter ganske fast i sinnet. En må ha stor tålmodighet i arbeidet, for ofte møter det en skuffelser på skuffelser. En må ha såmannens klippefaste tro på sæden og ofte synes en at det går så altfor lang tid mellom vår og høst.

Paraguay trenger l sannhet flere arbeidere, og jeg tror at den beste misjonsskole for misj.kandidaten er en virketid på et nybrottsfelt  hjemme.  Misjonsskoler ellers kan nok være vel og bra til språkstudier etc. — men det en først møter her ute er  ikke "språkmuren",   men "Jerikos" tilsynelatende uinntakelige mur. Og den blir ikke inntatt på flytende spansk, men her må det andre våpen til. Djevelens høyborg kan erobres bare med Åndens våpen, Ordet og bønnen og en urokkelig tro på sin hærfører. Vi ønsker derfor misjonskandidatene  velkommen  til Paraguay og de innfødte er med oss i bønnen: «KOM OVER OG HJELP OSS!"