Det er nå over 40 års siden den første norske misjonæren begynte sitt arbeid i Paraguay. Svært mye har forandret seg siden da. Den gang var det først og fremst pioner-arbeid. Både menigheter og sosiale institusjoner måtte bygges fra grunnen av. De sosiale og politisk/økonomiske forhold var ganske anderledes, noe som krevde sin form for tilnærming.

Spørsmålet en stiller seg nå er: kan misjonstjenesten fortsette videre på samme måte, eller skjer det en endring over tid, som krever en annen tilnærming? Budskapet er det samme som for 40 år siden, mens omstendighetene er andre.

I dag fins det mange menigheter, nasjonale ledere, mange misjons-selskap, samtidig som vi møter en annen åndelig, sosial og politisk/økonmisk virkelighet.

I "Fra Biblen till Alla", april 1998, leser vi: "Nøklen for misjonen i et misjonsland har vekslet gjennom tidene. I lang tid har yrkes-kunnskap på et eller annet område vært en viktig veg.

Men i dag er nøklen nasjonale apostel-tjenester. Det gir det beste resultat. Det har vært et strategisk vegvalg. Derfor søker misjonsgivende land i dag mere mennesker som har en oversikts rolle som kan frigjøre mennesker til tjeneste, sier Per-Johan Stenstrand.

Om vi slipper løst evangeliet og lar forsamlingene virke, gir det mye kraft for å fortsette arbeidet."

Det er en erkjennelse at arbeidet i Paraguay har nådd et vendepunkt: De nasjonale må i større grad ta ansvaret for både evangeliseringen, menighetsbygging og drift av sosiale institusjoner.Det gjør at misjonær-tjenesten nødvendigvis må endre karaktær. Men først og frems må den tilpasses de aktuelle målgrupper og deres behov.

Målgrupper for vår misjons-tjeneste

I virkeligheten er behovet langt større en vi noensinne vil klare å dekke, derfor er det klokt å finne områder som prioriteres. Dessuten: det er ikke bare vi som arbeider i Parguay. Der er pinsemisjonærer fra Sverige og Danmark, fra Nord-Amerika, Brasil og Argentina. Store menigheter vokser opp spesielt i hovedstaden, og disse vil etter hvert gjøre seg gjeldende. Alikevel er det et klart behov for vår tjeneste mange steder i Paraguay, så det er viktig at behovet avklares nøye.

1. Indianer-befolkning

Siden norske misjonærer kom til Paraguay, har indianerarbeidet blant tre av guarani-indianer-stammene vært i fokus. Disse snakker guarani. I 1957 startet arbeidet opp i Paso Cadena i fylkene Caaguazu/Alto Parana, og hadde Ava Chiripa-indianerne som målgruppe. Her er menigheter og skole som ledes av nasjonale. Arbeidet har nådd et nivå hvor misjonær-behovet er vesentlig mindre.

Sist på 1960-tallet, startet Anna Strømsrud opp et nytt arbeid i nordfylkene Concepciòn/Amambay. Dette resulterte i dannelsen av indianerkolonien Eben-Ezer, og hadde Pây Tavyterâ-indianerne som målgruppe. Skole og klinikk ble bygd, og de er fremdeles i funksjon, mens arbeidet forøvrig ikke ble oppfulgt som ønsket.

På 1980-tallet dro Anna Strømsrud til fylket Canendiyu, og startet arbeidet blant Ava Chiripa-indianerne. dette har resultert i flere menigheter, folkeskoler,realskole og gymnas, samt mange klinikker. Dette er et arbeid i god vekst, med nasjonale ledere.Også her har arbeidet nådd et nivå, hvor misjonær-behovet er mindre.

Alle disse områdene er strategiske utgangspunkter for ekspansjon av indianerarbeidet. Det betyr at arbeidet blant Ava Chiripa- indianerne fortsatt støttes, men at vi bør gå videre sammen med disse troende til nye steder. Dette vil bli en viktig stimuli også i de etablerte menighetene.

a.Mby’a indianerne

Ikke langt fra Paso Cadene fins flere Mby’a indianer-kolonier. Totalt fins det mellom 7000 - 8000 av Mby’a indianerne. Dette folket har tradisjonelt vært mere lukket ovenfor omverden, enn ava chiripa-indianerne. Alikevel har misjon i mange år hatt kontakt med dem. Nå bygges den første folkeskole i en av disse kolonien. De søker mere kontakt, og er en stor utfordring, ikke bare for misjonærene i området, men kanskje enda mere for de troende indianerne. Nå har misjonærene i Paraguay satt denne gruppe opp som en spesiell målgruppe framover. Det gjelder evangelisering, skoler, helsetilsyn osv..

b.Pây Tavyterâ-indianerne

Det fins omkring 10000 - 12000 Pây Tavyterâ-indianere i nord-øst-fylkene. Som nevnt, stoppet arbeidet blant disse indianerne opp, men fremdeles er de en stor utfordring for misjonen. Også en annen misjons-organisasjon har gitt opp arbeidet blant dem, og så langt undertegnede vet, er det omtrent ikke noe evangelisk arbeid blant dem.Ingen menighet grunnlagt av norsk misjon, fungerer i blant dem.

Dog, vokste det opp en etter hvert sterk mestisermenighet i området, så arbeidet var ikke forgjeves, men det nådde ikke Pây Tavyterâ’ene som vi ønsket.

Etter opplysning fra aviser i Paraguay, lever disse menneskene i en svært vansklig situasjon. Det gjelder hele deres livs-situasjon. Dette er en stor utfordring til oss!

c.Andre grupper

I tillegg er misjonen i kontakt med andre grupper. Det gjelder Ache Guayaqui-indianere, brasilianere av både europeisk og afrikansk opprinnels, samt andre minoriteter.

Disse bør om nødvendig inkluderes i det naturlig hovedarbeidet i de forskjellige områdene, om det er mulig.

.

2. Mestiserbefolkningen

Mestiserbefolkningen i Paraguay utgjør omkring 5.mill mennesker, mens indianerbefolkningen er under 100.000. Dermed vil arbeidet blant mestiserne bli tallmessig størst. Til tross for dette, er mestiser-menigheten fremdeles små der hvor vi arbeider. Derfor er arbeidet blant mestiserne svært viktig. Det handler om utdanning av ledere, både på det åndelige og det praktiske planet, samt dannelse av nye menigheter rundt omkring i landet.

Byene fylles med mennesker, og vår misjon har vel i for liten grad rettet sin oppmerksomhet mot de store ansamlinger av mennesker i byene. Vi vet at mange andre har gjort det, mens vi har rettet blikket mot de avsides-liggende stedene. Dette har ganske sikker vært en riktig fordeling av kreftene, når vi tar med alle som driver misjonsarbeid i Paraguay. Men mange byer og særlig landsbyer rundt omkring i landet har liten eller ingen evangelisk arbeid. Derfor representerer disse stedene en stor utfordring både til de etablerte forsamlingene og oss som misjon. Økonomisk sett, er det lettere for en misjonær å dra til et nytt sted, og helst sammen med en nasjonal, enn det er for en nasjonal å dra alene, hvis ikke det sørges for økonomien. Denne utadrettede tjeneste må styrkes, selv om de etablerte menighetene er små og svake. Det vil vitalisere også det etablerte arbeidet. Det handler om å rive seg løs fra det mere bekvemmelige livet nær hovedstaden eller andre byer, og gå til unådde steder.

 3. Studenene og høyskole-elevene

Dette er på mange måter en gruppe som er oversett. Det skyldes muligens at flertallet av misjonærene selv har kommet fra grupper med mindre utdanning, samt at misjonen har blitt rettet spesielt mot de fattige. Kanskje tiden er inne at noen med høyere utdanning, lærere i høyere utdanning, og andre ser sitt kall til å nå nettopp studentene i storbyene!

Misjons-tjenester som det er behov for framover.

Til tross for at det i dag er mange protestantiske troende i Paraguay, er landet

alikevel et av de minst evangeliserte landene i Latin-Amerika. Sannsynligvis utgjør protestantene mindre enn 100.000 av ca 5 millioner innbyggere.

Mange ting kan tyde på at årene framover vil endre betydelig på dette. De evangeliske troende vokser i antall. Men fremdeles er menighetene små, og de mange unådde felt er mange. Det er derfor en svært stor utfordring til misjons-tjenesten i Paraguay. Behovet for misjonæren er fremdeles til stede. Men strategien bør kanskje bli en annen. Behovet for "misjons-stasjoner" er neppe tilstede. Bedre kommunikasjons-muligheter kan gi misjonæren større aksjons-radius. De nasjonale lederne er kommet lengere, og vil delta aktivt, noe som vil påvirke denne strategien.

A.Menighetsbygging

I lange perioder var misjonæren den naturlige menighetsleder. Det er nå ikke ønskelig at misjonærer beholder den ledende rollen i form av forstander, eldste o.l. som tidligere var nødvendig. Derimot er det et svært behov for misjonæren som rådgiver, inspirator, støtte, bibel-lærer osv.. Dette krever at misjonæren skaffer seg tilsvarende kunnskap og innsikt for å kunne betjene menighetene. Inge Bjørnevold uttrykker dette slik: "Me treng ein ny misjonær-rolle: Medarbeidaren. For denne er det viktigare å lytte, enn å snakka. Misjonæren skal fungere i samsvar med dei behov som eksisterer i miljøet der han er, og ikkje ut frå planar og behov han personleg eller utsendarkyrkja har. Dette er ein tenarrolle der klår tanke, godt språk og tverrkulturell forståing er viktig".

B. Evangelisering

Evangelist/pionær-misjonærens oppgave er å gå til steder hvor evangeliet er ukjent eller lite kjent. I Paraguay er det svært mange unådde steder. Ofte er dette forbundet med strevsomme reiser, ubekvemme boforhold osv., og setter store krav til tålmodigheten. Men skal evangeliet nå nye steder, er dette vegen å gå. Men heller ikke i et slikt arbeid bør misjonæren være hovedpersonen, lederen, den som fremheves. Det viktigste er at misjonæren først og fremst klarer å involvere nasjonale i en utadrettet evaneliserings-tjeneste.

C. Bibellærere

Det er et svært stort behov for bibellærere, både i de etablerte menighetene, på bibelskolen, og ellers hvor misjonen har etablert arbeid. Blant indianerne er det i tillegg behov for lærere som har innsikt i indianernes spesielle situasjon.

Det er også behov for lærere med kompetanse ut over det tradisjonelle, for å kunne utvikle ledere. En kan som kjent ikke føre folk lenger enn en er selv.

Samtidig er det viktig å hjelpe fram de nasjonale lederne, slik at de kan bli lærere på et mere avansert nivå.

D. Prosjekt-arbeid

Paraguay er enda et fattig land, og særlig er dette virkeligheten blant indianerne. Det gjør at vi ofte blir innvolverte i opprettelsen av sosiale institusjoner. Selv om dette ikke er vår hovedoppgave, er det ofte en inngang for evangelisering, samt at det bedrer de sosiale kår. Men prosjektene må ikke bli begrunnelsen for vårt nærvær. Prosjekter må ikke være begrunnelsen for nye fremstøt,og heller ikke må arbeidet stå eller falle med prosjektet. Grunnen er klart evangelisk. Evangeliet må forkynnes for ALLE!

Prosjektenes vellykkethet avhenger av lokal deltagelse, samt god og tilpasset finansiering av driften.

Ofte er denne spesielle tjenesten en kombinasjon mellom vanlig misjonær-tjeneste og prosjekter. Men det er også behov for spesialiserte prosjekt-misjonærer knyttet til spesielle prosjekter.

Det er viktig å bemerke at det etter hvert vokser opp en generasjon i Parguay med betydelig kompetanse innen disse områdene, og disse kreftene må bli brukt i vår sammenheng. Prosjekt-misjonærens oppgave vil være knyttet til oppbygging av nye institusjoner, veiledning og opplæring av ledere på disse felt.

E. Lærere og internatforeldre

Misjonsarbeidet vil fortsette i Paraguay, og det avhenger at misjonærenes barn kan få en adekvat skolegang. Derfor vil det være et klart behov for denne spesielle tjenesten rettet mot misjonær-familiene. Det er en viktig tjeneste som må prioriteres tydelig, ettersom dette påvirker rekruteringen av nye og yngre misjonærer.

F. Senior-misjonær-tjeneste.

Mange misjonærer avslutter tjenesten p.g.a. svekket helse eller andre forhold. Disse sitter inne med mye kunnskap om arbeidet i landet. Denne kunnskapen bør utnyttes både hjemme og ut. I Norge dreier det seg om informasjonsarbeid, innsamlinger samt deltagelse i tiltak for å støtte arbeidet ute.

Men disse "senior-misjonærene" burde også utfordres til kortere tjenester ute. Det kan være bibel- og andre kurs, konkrete og kortvarige prosjekter. Dette er aktualisert i andre misjoner. Misjonæren bor i Norge, er ansatt av misjonen, og arbeider ute deler av året.

G. Andre tjenester

Radio og TV arbeidet er fremdeles aktuelt. Her må de nasjonale stimuleres og rettledes av kompetente misjonærer. Hvordan kan vi hjelpe nasjonale inn i slike tjenester, og påvirke produksjonen og sende-profil?

Et nytt medium er Internett. Ganske sikker kan mange med tilgang på nettet nås. Det kan være prate-grupper, bibelstudier osv..

Misjonen har allerede i mange år arbeidet med barn i barnehjem og daghjem. Selv om disse nasjonale overtar institusjonene, vil de ha behov for organisatoris og finansiell hjelp. Det betyr å finne økonomisk støttespillere innenlands og utenlands.

Likeså er det et økende rusproblem i landet. Dette har utfordret til dannelse av det første senter for rehabilitering av rusmissbrukere. Behovet vil ikke minskes, så dette vil bli et viktig satsings-område framover.Utfordringen bli å finne gode finansielle løsninger for driften.

Forberedelse for nye misjonærer

Av forberedelser tror jeg det er viktig at det fremfor alt legges vinn på praktisk,realistisk og jordnær forberedelser. Det er derfor behov for misjonærer med forskjellig bakgrunn. Men en norsk utdanning er som oftes ikke tilstrekkelig, hverken innen helse, jordbruk eller skolevesnet.Det kreves at en setter seg nøye inn i de lokale forhold, og justerer seg etter dette

Det betyr at meget godt og åpen kulturforståelse er viktig Her bør det legges vinn på de nasjonale og lokale forhold som en vil møte når en kommer ut. Dette må konkretisere mest mulig i forberedelsene.

Dette omfatter lesning av relevant litteratur om landet, misjons-litteratur, evangeliserings litteratur rettet mot dannelse og oppbygging av menigheter på misjonsmarken, opplæring i prosedyrer vedrørende prosjekter, samtaler med folk med kjennskap til forholdene osv.. Drømmen er å få etablert kurser i Norge som tar hånd om disse forhold

Jesu befaling til alle troende...er også en befaling til MEG og DEG!"Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapning!" Ingen befaling er saligere enn denne! Derfor utfordres leseren til personlig å ta stilling til dette! Det gjelder også deg. Til å gå...eller la en annen gå!

Det sier seg selv at den åndelige forberedelsen, modenheten og motivasjon er den viktigste og bærende faktor gjennom det hele.

Den kjente paraguayske forfatteren Jorge Ritter sier:"Dere som kjemper mot smerten, uvitenheten og det altfor tilfeldige død for folket;ikke gi opp! Din kamp er edel og hellig!"