Vi
ville så gjerne sende
en liten hilsen gjennom Korsets
Seier til alle de kjære
vennene hjemme rundt om kring
i hele Norges land. Nå
er det allerede snart 4 mndr.
siden vi reiste fra Norge, og
ved Guds nåde kan vi si
at vi har det bare bra. Reisen
over med M/S «Bergland»
gikk godt, uten uvær av
noe slag, ja, til og med
den beryktede Biskaiabukta
lå så speilblank
og fin, så en kunne nesten
tro at en var på en norsk
innsjø.
Etter
om lag 3 ukers tid kom vi til
Santos, hvor vi gikk fra borde.
Flere av misjonærene hadde
møtt opp på kaia,
så vi fikk en strålende
og for oss uforglemmelig mottagelse.
Den
første tiden bodde vi
hos L. Thorkildsen, men for
om lag l mnd. siden reiste vi
hit opp til Saõ Jeronimo,
som ligger i staten Parana.
Her har vi indianerne like innpå
oss, og det var en beveget stund
for oss første gang vi |
|
sto
ansikt til ansikt med en av
dette folket, som vi av Gud
er kalt til for å forkynne
evangeliets frelsende budskap.
Foreløpig har vi jo hatt
nok med å studere språket,
men vi lengter etter å
komme ut i fullt arbeid for
ham. Det er ingen som helst
virksomhet blant den øvrige
befolkningen heller, så
her er det arbeidsmark nok.
Husk oss i bønn,
kjære venner, og glem
heller ikke alle de stakkars,
for trengte indianerne som lever
dypt inne i de store skogene.
De er ikke mer aktet på
enn hunder, men Jesus elsker
også dem, han døde
også for dem.
«Vi
venter på lys, og se,
det er mørke, vi venter
på bare solskinn, og i
dypeste natt må vi ferdes.»
Mange hilsener fra
Ruth Kjellås
og Gunvor Johansen.
Saõ
Jeronimo da Serra, .
Parana,
Brasil. |
