"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsel funnet såre stor"

Salme 46. 1.

Jeg er personlig glad over at jeg har funnet dette tilfluktssted, dette styrkemiddel og denne hjelp. Uten alt dette hadde det blitt vanskelig å arbeide her ute, men forvissningen om Herrens hjelp gir mot, tross vanskeligheter og prøvelser Det er en stor nåde at vi vet om dette tilfluktsted som er så rommelig at vi kan anbefale det til andre, det er ikke bare en tilflukt for mitt liv. Fikk en dag dette ordets "Han er Under, Rådgiver, Veldig Far, Evig Gud, Fredsfyrste -  Ja, jeg føler det slik at jeg behøver Rådgiver.

Flere vanskelige tilfeller har kommet til hospitalet, og flere ganger er jeg blitt budsendt ut i skogen til syke. Det er ikke alltid lett å stille diagnoser, men det er så godt å vite at en har alltid en rådgivere. Sent en kveld etter at jeg var kommet fra byen og holdt på å lesse av lastebilen kom det et følge på 10-12 stk. med en pasient på en trillebåre. Det var en ung hjemløs pike som har psykiske vanskeligheter, og hadde fått et utbrudd på skolen. Siden var det to andre lignende tilfeller samme uka. En gang var jeg ute i skogen, måtte kjøre på en fæl vei, over stokker og stubber, over grasgrodde enger med busker, for å komme fram til den syke. Hun hadde ligget inne i et mørkt rom som ligner mere på et sommerfjøs enn beboelseshus, i flere dager. Hun ble bedre med det samme hun fikk prata med noen, komme seg ut i frisk luft, og fikk litt beroligende medisiner.

Den første indianerkone har vært innlagt i klinikken i forbindelse med fødsel. Hun hadde født heime i huset, og det sto ikke helt bra til. Mannen kom hit, og sammen med evangelisten dro jeg så avgårde. Da det var midt på natta var det ikke så lett å finne huset, for stien var gjengrodd, og det ikke bare med lygn og mose, men med meterhøyt gras. Disse indianerne hadde nylig kommet og flytta, inn i et forlatt hus. Vi ropte noen ganger, fikk svar og fant fram. På gulvet brant et stort bål med lange vedstranger, så det både lyste og varmet godt i den kjølige natta. Borte i en krok satt to små barn helt forskremte og på en slags benk lå kona på en fillehaug sammen med babyen. Den var full av jord, da den var født på gulvet. Mannen bar pasienten på ryggen fram til veien, det gikk ikke fort gjennom villnesset.

Det var godt å kunne tilby henne en god seng, mat og stell, noe som for oss er selvfølgelig når vi blir syke, men som for disse hittil har vært ukjente ting. Etter noen dager dro de heim, hele familien med "ny garderobe", og en stor sekk med blikkbokser til kjøkkenutstyr. Babyen var like fin som en hvilken som helst heime som reiser fra klinikken. Alle indianere som kom til hospitalet de dagene, måtte selvfølgelig inn på rommet å se. Slik kunne jeg regne opp mange tilfeller av det som vi er opptatt med her. 

Veien til kolonien er ferdig nå, likeså en solid bru, og når det er tørt, er det bare noen minutter med bil dit inn. Det er så fint å kunne besøke de ofte med møter og annet. Forrige lørdag var Anne Lise og jeg der inne og delte ut vintertøy. Tror det var 10 barnerike familier som ble påkledd, så dere som sendte med tøy, kan glede dere over at det nå er takknemlige indianere som varmer sine kropper i de avlagte klærne. Vi har også. hatt møte hos de som bor lengst inne, i huset til han som

fungerer som høvding. Da ingen er lesekyndig, brukes anskuelsesundervisning. Den dagen var tekstens "Den rike mann og Lasarus" . Høvdingen og en annen eldre indianer kom nærmere for riktig å se godt, og de kommenterte stadig vekk, så det var ikke så. lite forstyrrende. Da de fikk se Lasarus i Paradiset, omgitt av engler, fulgte de ikke riktig med og spurte om det virkelig var så at de rike til og med fikk vinger i himlen. Det var litt vanskelig å holde seg alvorlig da. Som dere forståer, har møtene forskjellig karakter, men en kan ikke bli lei seg om det ikke alltid er så alvorlig som ønseklig. Vi regner med at en dag må Ordet dømme også dette folks samvittighet slik at de begynner å be om forlatelse for sine synder.

Vi har begynt med møter på to utposter, blant paraguayere, og på begge stedene kommer det en del voksne og barn som er interessert i å høre. På et sted var det en dame som for første gang hørte evangeliet. En må vel si at her er åpne dører over alt.

For en måned siden men jeg var i Asuncion, hadde jeg den store gleden av å kunne kjøpe ny bil. Folkevogn jeep. Jeg ble selv storlig overrasket da pengene strakk til til helt ny bil. Det er 73 modell som er blitt stående over, så jeg fikk den billigere, Det er maken til den Anna hadde, så den er prøvd og anbefalt på veiene her. Jeg er veldig glad for den, og jeg tror det skal bli en hjelp og lettelse i arbeidet.

Etter at vi kom fra Asuncion har Jorud's også gått i arbeidet her, og det er blitt lettere for meg på flere vis, ikke minst dette at jeg slipper å ha. ansvar og oppsyn med det som gjøres utendørs. Nå holder vi på å plante gras, frukttrær og noen prydbusker. Enten kommer det regn, eller så tørker det bort, da vi hittil har hatt en vann i vinter, så det ser ikke ut til å lykkes dette med plantingen. Husene her ligger i en hellinga og regnet kommer som store bekker og skyller med seg alt, så det er etter hvert blitt mange bekkefar der hvor vi trodde det skulle bli plen. Vi håper at pengene må strekke til slik at vi får laget drenasje for vannet.

For to uker siden hadde vi et kort, men hyggelig besøk av ambassadøren og frue. De var for første gang i Paraguay, de bor i Buenos Aires. De var også inn i.kolonien, og de uttalte seg positivt om arbeidet, og var begeistret over det de så.

Jeg vil slutte med å sende en spesiell takk til dere som har gitt, ja ofret, slik at det ble mulig for meg å få bil. Takk også til den enkelte som husker på arbeidet i sin helhet både i bønn og offer. Herren vet hvor du bor, Han kjenner deg ved navn, og vil velsigne deg rikt igjen for hva du gjør for Ham under disse himmelstrøk. Måtte du få oppleve nådens rike strømmer. Alle her hilser dere. På bønnemøtene kan jeg i blant høre at noen takker Gud for menighetene i landet langt i nord, der hvor vi kommer fra.

Dere er hjertevarmt hilset fra Gunvor.

(Adressen Gunvor Westgård, Caixa Postal 161, 79 900 Ponta Pora, MT, Brasil.

Misjonskasserers John Midtdal, 2544 Øversjødaleny postgiro nr 32 50 16.)