Mange av lederne i den amerikanske selstendighetsbevegelsen har sympatisert med de spesielle protestantiske ideene. Denne sympatien gjorde at disse amerikanske heltene la stor vekt på at de nyfødte statene skulle følge en framgangsrik politikk.

I denne forbindelse kom den skottske Bibel-utbrederen og baptisten, James Thomson, til Argentina i 1818. Han ble støttet av Bernardino Rivadavia, og delte ut Bibler og grunnla offentlige skoler etter den kjente modellen som var skapt av kvekeren Joseph Lancaster. Thomsen gjennomførte det samme i Chile (1821) med tillatelse av president 0'Higgins; i Perú (1822) med støtte fra general San Martín. I Ecuador (1824), i Colombia (1825) og i México i (1827).

Selv om det sies at Thomson reiste i hele América, så fins det ingen dokumenter som bekrefter at han var i Paraguay. Den spesielle politiske situasjonen under diktador Francia og vanskene med å reise i det indre av América, antagelig vanskeliggjorde hans reise til Paraguay.

Francias diktadur og religions-frihet

Diktador Francias uoverensstemmelse med den katolske kirke er spesielll. Han studerte teologi i Cordoba, men som en historiker i den Paraguaysk kirke sier, "den fikk ikke det inntrykk i ham som den burde. Uten et virkelig kall, gikk han inn i teologien uten å komme til dens dypere kjerne, og uten at dette påvirket hans åndelige liv.". Diktator Francias overgrep og misbruk av den katolske kirken er publisert tidligere, men det skal ikke få oss til å tro at diktatoren ville at folk skulle forlate katolesismen.  

 Det oppsiktsvekkende er, at de to protestantene som Francia tillot komme og gå fra Paraguay, Rengger og Robertson, også tillot å praktisere sin religion. I følge reisebeskrivelsene, kjenner vi il diktatorens motvilje mot presteskapet, og i hans sterkeste uttalelse bekrefter han at hvis paven km til Paraguay, ville han ære ham med en stilling kom hans kapelan.

Han insistert på at presteskapet måtte druknes i América.

Til disse to protestantene sa diktador Francia: "Dere kan gjøre hva dere vil, bekjenne den religion som passer dere best, ingen skal forstyrre dere, men bland dere ikke inn i forhold i min regjering". Dette spesielle forhold indikerer at den religiøse frihet var den eneste frihet som ble tillatt av diktador Francia.

Carlos A. López og hans motstand mot religiøs frihe

I den lange regjeringstiden til Carlos Antonio López realiserte han mange aksjoner for at nasjonene skulle erklære Paraguay som en fri og selvstendig nasjon. Hans innsats viste seg i utviklingen av hans regjering. Han etablerte straks kontakt med Roma, ved å gjenopprette posisjon og rettigheter til gudstjenesten og presteskapet, som hadde vært nektet under regjeringstiden til Francia. På tilsvarende måte, tillot han ikke fri utøvelse av annen tro, hvis den ikke var katolsk.

Ankomsten til Asuncion av en representant fra den engelske regjering, fikk historiske konsekvenser. Denne søkte den Paraguayske regjering om godkjenning av hans sivile rettigheter og rett til fritt å praktisere den angelikanske tro for alle imigranter som skulle komme til landet. Søknaden resulterte i sammenkalling av Den Nasjonale Congress, og i året 1842 sansjoneres en lov i artikken 25 som uttrykker forbud mot religiøse sekter eller frihet for annen gudstjeneste på det nasjonale territorium. Dette hindrer tidlig imigrasjon av protestanter til landet. Først  etter krigen 1865 -1870 innførte regjeringen en tolerant poltikk, og de første protestantiske misjoner kom til Paraguay.

Autor: Dr. Flavio Florentín
Usado con permiso. Del Periódico Panorama Cristiano. Año 7. Núm. 81. Setiembre de 2004. Pág. 29.