Yby-Yau
er en ganske ny landsby. For
bare 10 - 20 år siden
var det bare noen hytter her,
og en dårlig veg som førte
handelskaravaner av oksekjerrer,
gikk her forbi hen nå
har framsteget kommet også
hit ut på landst hvor
pay-tayytara indianerne tidligere
nesten var eneherskere.
Kommer
èn sørfra - fra
hovedstaden Asunciòn
som ligger vel 45 mil lenger
sør - passerer en langs
hoved-vegen hele tiden små
hytter -de fleste laget av enkelt
stokkverk, jord og gresstak.Med
noen mils mellomrom passeres
små landsbyer,og ca. 7
mil etter at vi er fraktet over
elven Ypané - det er
foresten nettopp kommet bru
der - kommer en inn i Yby-Yau.
Det første karakteristiske
trekk er at husene er av litt
bedre standard. På høyre
side ligger flere små
butikker,og så kommer
en til bommen som alltid er
stengt i regnvær.
Rett ovenfor denne bodde vår
venn og nydøpte Hermes
Soria,Han var skomaker, og bodde
i et meget enkelt lite hus midt
mellom to "restauranter"
av heller tvilsom karakter,
og etter trafikken å bedømme,
og omtale,så var det to
horehus.Det var ofte mye bråk.
Minst en gang i uken var vi
og hadde møte hjemme
hos ham.oy midt i allt bråket
og musikken fikk vi forkynne
Guds Ord - med det resultat
at Hermes ble en kristen,og
han ble døpt. Bare et
halvt år senere døde
han. Yby-Yau sentrum mistet:
en av sin første evangeliske
kristne. Like nedenfor
Hermes hus ligger en virkelig
flott forretning, bygd av murstein,
og malt fint. Det er ingen utstillingsvinduer,
men tre store garasjedører
står åpne, og hele
butikken er således åpen,
og diverse varer er stilt opp
utenfor dørene. Stilen
er typisk: huset ligner litt
på en garasje ned høy
forkant og skrått tak
bakover.På veggene er
det påmalt diverse reklame.
Like botenfor ligger den nyeste
drivstoff-forhandler Pumpene
ser elegante ut, men må
drives for hånd. Her ligger
også en av Yby-Y.ius 4
barer.Like ovenfor bensinpumpen,
men på den andre siden
av vegen et riktig pent hus
i mur: ANTELCO står det
på et skilt,og her er
alså televerket, så
er vi heldig med linjen, og
har tålmodighet, kan vi
ringe til forskjellige steder.
|
Fra
hver side av hovedvegzn går
det sidevegen av varierende
kvalitet. Alle vegene er selvsagt
av jord, og flekkvis dekket
av gress,og pyntet med møkk
fra kyr, hester og andre dyr.
Når
det er tørt og mye vind,kan
det virkelig være brysomt
å gå ute, for sandfokket
kan bli temmelig tett,og sanden
trenger selvsagt inn både
mellom klærne - og inn
i husene. Høns og hunder
løper omkring og skaper
en egen stemning med sin kakling
og bjeffing. Like bak ANTELCO
ligger en liten barneskole.
Tiltross for at de fleste barna
kommer fra fattige hjem med
små resursser, så
kommer de alltid rene til skolen.
Guttene har alltid blå
bukse og hvit skjorte,og jentens
blått skjørt og
hvit bluse,og som oftest en
hvit frakk over,Det er obligatorisk
for alle å bruke denne
uniformen. Hvert av innen nasjonaldagen
den 15.mai,må alle ha
skaffet seg utstyret,og det
kan være en stor belastning
for mange.
Rundt
skolen ligger en hel del mindre
hus,og ovenfor disse ligger
dst nye kommunehuset som er
under oppførelse. I samme
området har misjonen fått
en fin tomt hvor det skal settes
opp et lokale,Det er allerede
gravd brønn der,og tomten
er inngjæret.
Etter
som sideveiene fjerner seg fra
hovedvegen blir de mer og mer
gresskledde og ugress blir stadig
større,og folk følger
nå bare stier på
vegen. Og vegene ender oppe
i skogkant hvor de svære
lapacho-trærne.og andre
treslag danner en skjærmende
mur mot vest. |
|
Tilbake
på hovedveien kommer vi
til et kryss hvor veiene fører
i flere retninger. Det er vestover
mot byen Concepciòn ved
elven Paraguay, og østover
mot Pedro Juan Caballero på
grensen til Brasil. Det er 22
mil nellom disse to. Sørover
går vegen mot Asunciòn.
På
andre siden av krysset ligger
en rekke hus. Det er "Gomeria"
hvor vi får lappet bilhjulene.og
det trenqs ofte på disse
dårlige vegene.Likeså
er det et par butikker hvor
det selges endel matvarer, klær
og andre bruksting .Her ligger
en av de største restauranter,
og bortefor denne ligger Shell-stasjonen.
Vi
svinger så til høyre.og
kommer til en ny bom, og den
er alltid nede, for her er det
politi og toll-stasjon. Alle
blir da stanset her,og eventuelt
kontrollert, men som hjemme-hørende
i Yby-Yau, slipper vi som regel
fort igjennom.
På
motsatt side av politistasjonen
ligger enda en restaurant og
pensjonat Der selges det til
og med saft-is, og selvsagt
Coca-Cola og andre mere nasjonale
produkter-. Her pleier bussen
å stanse slik at folk
får seg mat.
Like
ved renner elven Yby-Yau som
er badeplass både for
mennesker, dyr og biler, og
drikkevann. Elven renner i ytterkanten
av Eben-Ezer - indianerkoloni.
Så indianerne får
forsyne seg først, og
så folket i Yby-Yau. Det
er jo så vist ikke alltid
at indianerne får forsynes
seg først!
Over
elven går en fin og stor
bru, og vi kommer til enda et
spisested og pensjonat - "La
Preferida" - "Den
foretrukne" -. Her på
høyre side av vegen ligger
også "La Farmacia
Santa Lucia" hvor en får
kjapt diverse medisiner, parfymer
etc. til en god overpris.
På
venstre side av vegen ligger
Yby-Yaus stolthet, vegvesset
med et stort verksted,en
hel bilpark, og dermed mange
arbeidsplasser. Og det er vel
riktig å si at vegvesnet
fikk framgangen med seg
til Yby-Yau.
Men
vi drar videre langs "Ruta
5" mot Pedro Juan Caballero.
Langs vegen ligger en hel del
små hus. Noen har gresstak,
og andre har fått moderne
takheller.
Vel
oppe en lang bakke, finner vi
enda et par butikker.Den ene
er riktiq moderne med svære
reklameskilt malt på veggene,
og det er litt av hvert i hyllene.
På
andre siden av vegen, rett ovenfor
disse butikkene ligger landsbyens
kapell: et fler-kantet blått
hus med plass til 40-50 mennesker.
Her fins innen prest,
men noen nonner bor her og driver
endel sosialt arbeid blant befolkninqen.
Og ved noen få anledninger
har vi faktisk samarbeidet.
Ved sidcn av kapellet er det
laget en bane hvor det i helgen
spilles fotball eller annet
ballspill. Stort sett er det
rolig rundt kapellet, men på
store høytidsdager,og
spesielt på dagen til
San Antonio, Yby-Yaus store
skyttshelgen, er det stor fest.
Likeså er påsken
en viktig høytid, og
da er det mye aktivitet her.
På Palmesøndagen
kommer folk med palmablader
for å få de velsignet,oq
så plasseres de hjemme,
og på langfredag kan Jesu
død feires med prosesjoner,og
skuespill-lignende opptreden
hvor en kan stå bunnnet
til et kors,og det er pyntet
med palmegrener o.l..
Men
vi skal videre,og etter et par
kilometer kommer vi til Eben-Ezer
indianerkoloni. Inngangen markeres
med et svært skilt hvor
det står "Eben-Ezer.Mision
Norma, Colonia Indigenista".
Som vel kjent er stasjonen bygd
med midler fra norsk utviklingshjelp
"NORAD" -,og resultatet
er blitt 4 bolighus,et ganske
stort bygg som brukes som hospital
og poliklinikk, sagbruk hvor
det arbeider 6-7 menn, et par
traktorer. en stor garasje,en
Land Rover, samt vanntårn
og lysagregat.
Her
har misjonen fått skjøte
på ca 1000 hektar skog
hvor indienere som ikke har
jord får komme å
slå seg ned på.
I tillegg er det med midler
fra norske misjonsvenner reist
en fin kirke,og det fins nå
en menighet der med ca 35 medlemmer.
|