— Etter det kolossale presset det er å drive selvstendig ute, er det å komme hjem til Norge som å komme til et hvilehjem. Det er misjonærekteparet Gunvor og Josef Iversen som sier dette, sammen med Levi 8 år, Astri 7 og Heidi 6 år, nettopp kommet hjem etter 4 års sammenhengende evangeliseringstjeneste i Paraguay, utsendt av Pinsemenigheten i hjembyen Sarpsborg.

De har arbeidet i Paraguays nordlige provinser, i byen Concepcion, og da utelukkende med evangeliserende arbeid. De har drevet arbeidet ut fra en kirke, som vanlig menighetsarbeide.

Som medhjelpere har de hatt 7 innfødte, som reiser rundt til indianerne i det nordlige Paraguay. Rundt om i distriktet er det i gang 5 grupper med 8-10 døpte i hver, så med bygruppen er det i alt 60 døpte i menigheten som Iversens har ledet.

Det er gledelig å se hvordan evangeliseringsarbeidet har fremgang også i Paraguay, sier misjonærekteparet. Bare i de 4 årene vi har vært der nå, har vi innviet 3 nye lokaler til gruppene i Nord-Paraguay, og det døpes stadig nye.

Men det gjelder om å holde evangeliseringsarbeidet stadig levende, ellers blir det lett frafall blant de innfødte. Til sitt arbeid benytter ekteparet også byens kommersielle radiostasjon, som de kjøper sendetid av.

Ellers har Pinsebevegelsen i Norge for tiden 12 misjonærer i Paraguay, dessuten 5 hjemme på ferie. Man driver misjonsstasjon i Paso Cadena med skole og sykestue for indianerne, man har klinikk i Atyra,   barnehjem i Ypacarai, koloni i Cerro Memby, og man driver typisk menighetsarbeid i Pedro Juan Caballero.

Ikke første gang

Det er ikke første gang ekteparet Iversen har vært i Paraguay. Fru Gunvor har tre 4 års perioder i landet bak seg, den ene som lærerinne før hun ble gift med Josef Iversen. For hans del er det den andre 4 års perioden som nettopp er avsluttet. Men del er første gang ekteparet og deres barn har hatt tilholdssted i Concepcion.

Eneste nordmenn

Familien Iversen har vært de eneste nordmenn, ja skandinaver for den saks skyld, i det nordlige Paraguay. Det er ingen andre norske misjoner som driver der, men den anglikanske kirke har misjonærer i distriktet.

Dessuten driver den katolske kirke også regulær misjonsvirksomhet i området. Iversens kan fortelle om stort sett godt forhold til disse kirker, og de har også følelsen av å ha myndighetenes velvilje i ryggen.

Barnas skolegang er det fru Gunvor som har tatt seg av. Undervisningen har foregått etter norsk mønster, med norske skolebøker. Til høsten skal barna begynne i regulær skole, og ekteparet er naturligvis spent på hvordan de vil klare overgangen. De trøster seg med at barn har lett for å ta etter, og er ellers glade for at barna har fått vokse opp i Paraguay. De har fått et fremmed språk inn ,,med morsmelken" idet de taler spansk like godt som norsk.  

Et fattig land

— Hvordan er forholdene i Paraguay, Iversen?
Det er et meget fattig land, også i Sør-Amerikansk målestokk, og det er et diktatur. Likevel er det forholdsvis stor politisk ro og stabilitet, det nåværende regime har sittet i mange år og presidenten er etter Sør-Amerikanske forhold gammel i sin gjerning. Når man snakker med folket, har man inntrykk av at han er godt likt til diktator å være.

Nå har familien Iversen ferie og mens de er hjemme ledes arbeidet i Concepcion av en innfødt leder, som også underholdes av menigheten i Sarpsborg. Først har Iversens tre måneder fri før plikten kaller, og den innebæn bl.a. misjonsmøter over det gansk land. Det er ikke tatt standpunkt til hvor lenge familien blir hjemme denne gangen, men i alle fall vil de gi barna et helt års uavbrutt skolegang i Norge.

Tilbake igjen

—Og siden bærer det ut igjen t Paraguay?
Store muligheter for det, ja idet arbeidet der ute gir oss kall til å reise ut igjen. Vårt misjonsarbeil går jo ut på å gjøre oss selv overflødige, men det er en lang prosess. Mange krefter konkurrerer om de innfødte og dersom man ikke stadig er der og puster til ilden, så og si, skjer frafallet snart. Så ennå en tid vil nok våre innfødte medhjelpere trenge vår assistanse, forteller misjonær-ekteparet Iversen.

Filadelfia har i tillegg til det arbeidet som drives i Paraguay, også antatt to innfødte evangelister, henholdsvis i Hellas og Kenya, i tillegg til en innfødt evangelist i Paraguay, som alle virker til rik velsignelse. Kjell Arne Johansen og hustru Astrid forbereder seg også for misjonsfeltet, nærmere bestemt Paraguay. En støtter også Olaug Stenersby i Kenya.