 Så er altså
den store Maria-festen i Caacupé
over for denne gang (8.sesember
1964). Den må oppleves for
i det hele tatt å få noe innblikk
i det som egentlig foregår
på en slik fest. Det gjøres forberedelser
i lang tid i forveien,
og når dagen kommer
8. desember er alt et yrende
liv der onde åndsmakter
virker. Ja, for hvordan
kan den Hellige Ånd virke
der ikke Jesu navn og evangeliet
blir forkynt og trodd. Veien
som kalles Marical Estigarribea,
eller rett og slett ruten nr.
2, fører opp her til Caacupé
for å gå vi dere
helt til den brasilianske grensen. På
begge sider av veien er det
tett i tett små provisoriske
hus hvor drikkevarer, mat og
liknende selges til de mange
pilegrimer som kommer gående
opp her til Caacupé
for å feire den store begivenhet
som kalles La fiesta de la Virgen de Caacupé
(festen til jomfru en av Caacupé).
Inne i selve byen her blir
så å si hvert hus på
de beferdede steder gjort om til
spisesteder. Na boen vår
f. eks. ser vi bare hver gang den festen skal være, og
begge gangene vi har overvært denne festen,
er hans hus blitt omgjort til
bar. På torget og andre
steder hvor kommunen har et
lite stykke jord, leier den
ut små parseller til svimlende
priser til alle selgerne som
falbyr sine varer under festens
gang, med høyttalerpropaganda
og støy og skrål.
Vi syntes for vår
del at det tross alt
var bedre her i år enn
i fjor. Er det Guds Ånd som
begynner å få
tak over paraguayerne, eller er det vi som er
blitt sløve av alt det vi daglig,
året rundt, kan oppleve på
en misjonsmark som denne? De
katolske messer blir holdt i
friluft.
|
|
 Selve
høydepunktet den 8. desember er
når presidenten, general
for hæren, Alfredo Strossner, kommer.
Også
vi tok oss en tur opp på plassen ved kirken og stilte
oss opp i folkevrimmelen for å se
og høre, men vi gikk
hjem ganske snart. Tiden der
var likevel nok til å overbevise oss
om at den katolske kirke ikke
vet hva kristendom er. Når
den likevel gjør krav
på at den vet det, er
det en av tidens største
og mest dramatiske
misforståelser. Den eneste
vei til frelse er Kristus, Guds
Sønn. «Hver den som tror på
ham, skal ikke fortapes,
men ha evig liv.»
Leser, tror du på Kristus? Salig
er du.
 Men
den katolske kirke blander sammen Guds ord og menneskelig lærdom på en slik måte at en med litt kjennskap til Guds frelsesplan,
må ta avgjort standpunkt fra en slik kirke.
Det er helt uforståelig
at evangeliske menigheter kan
ha noe samarbeid med katolikkene.
Også vi for vår
del anstrengte oss til det ytterste
for å gi så mange
som mulig frelsens budskap.
Også vi hadde vår
plass på torget med våre bibler
og bøker, og massevis
av traktater ble delt ut til
de mange som gjerne tok imot.
På vårt siste møte
i anledning festen fikk vi be
med en eldre kvinne i ettermøtet.
Gud være lov, våre
anstrengelser var ikke mislykket.
Du som har lest denne lille
hilsen fra Paraguay, vil du
ta vårt virke med i dine
bønner. Da er vi overbevist
om at det skal lykkes.
Bibelen sier: «Be, så
skal eder gis.»
Gunvor og Josef Iversen, Levi og Astri.
|
