Ved Guds store hjelp og miskunn er vi da kommet fram her til Paso Cadena, misjonsstasjonen til de norske pinsevenner her i Paraguay, Sør-Amerika.

Vi forlot Kristiansand S. lørdag 5. mai og kom til Buenos Aires l.juni. En åtte dagers tid tok det med å ordne papirer etc. for videre reise opp til Paraguay som skulle foregå med flodbåten «Ciudad de Corrientes.» Og Herren hjalp oss, slik at vi onsdag 13. juni kunne gå i land i Asuncion, hovedstaden her i Paraguay. Her møtte br. Bruno Müller oss, en ung mann som har vært med i arbeidet i Paso Cadena nå i om lag to år, og det var meget gildt å møte denne kjære bror i Herren. Han hjalp oss også med tollen og med papirene forøvrig.

Det tok oss omtrent fem dager her i Asuncion før alt var i orden, vi måtte jo også kjøpe med en del levnetsmidler for en tid framover, da Paso Cadena ligger om lag 55 norske mil fra Asuncion, og i Itakyry, som er nærmeste poststed og ligger 2,5 mil fra Paso Cadena, er det få og lite av varer å få kjøpt.

Vi reiste innover med en gammel jeep som misjonen eier, og det første vi måtte gjøre, var å kjøpe to nye dekk, om vi skulle regne med å komme fram. Om noen som leser disse linjer, føler seg minnet om å gi en ny jeep til misjonen her i Paraguay, ville det være en god hjelp for arbeidet her blant skogens folk.

Lørdag 23. juni var vi framme i Paso Cadena kl. 12 om natten. Vi hadde en del vanskeligheter på veien innover, da «veiene» her er dårlige, bare sand og søle, og mange steder stod jeepen helt fast, og vi måtte slite i timesvis for å komme opp igjen. 

Søster Anna Strømsrud og Bergljot Nordmoen tok imot oss på beste måte. Str. Bergljot skal nå hjem til en meget velfortjent hvile.   En tid var jo hun helt alene her på stasjonen med alle dens forskjellige gjøremål. Søster Anna kom i fjor høst og er allerede kommet meget godt inn i arbeidet både med skolen og sykearbeidet. Her må skytes inn at en ganske alminnelig ranchito (hus med jordgolv, vegger laget av jord og leire, og stråtak) må tjene både som møtelokale, skolehus og sykestue. Også misjonærene bor i slike ranchitos, men det er nå håp om at en misjonærbolig skal bli satt opp i aller nærmeste framtid. En sykestue er også påbegynt.

Ja, oppgavene og behovene er mange og store her, men for at ikke alle dere kjære tapre misjonsvenner hjemme i Norge skal bli trett av alle oppropene fra misjonsfeltene våre, vil vi skynde oss å si at Jesus kommer snart, og enhver skal få igjen det som er gjort for ham. Når du ser behovene, takk Gud for at ennå har han noen ambassadører på jorden som ser nøden og vil gjøre sitt til for å hjelpe. Be for feltet her! Det er meget åpent for evangeliet. Minner den Hellige Ånd deg om å gi noe til arbeidet her, kan det sendes til vår misjonskasserer, apoteker frk. Marie Hiorthøy, Svaneapoteket, Sarpsborg, med påskrift: Til arbeidet.