På en Sør-Amerikakonferanse i Halden for flere år siden var det et forslag oppe om å velge noen brødre til å se på evangeliserings- og menighetsbyggingen på misjonsfeltene. Da det var en Sør-Amerikakonferanse var det naturlig at jeg tenkte på forholdene der. Det var nemlig undertegnede som kastet fram forslaget. Tanken med et slikt utvalg av brødre var at det burde undersøkes hvordan evangeliseringen på våre felt fungerte og hvordan ledere for menighetene hadde det, og å gi dem anledning til å komme med sine uttalelser. Ja, i det hele undersøke hvordan evangeliseringen og menighetsoppbyggingen fungerte.

Det er 10 år siden den ovennevnte konferanse ble holdt. I det landet min kone og jeg ved Guds uendelige nåde har fått lov til å virke, har menighetene vokst og flere vitner er kommet. Da vi nå var ute i vår siste periode merket vi at de nasjonale brødre har fått et mye større mot til selv å komme fram med sine behov overfor misjonærene. Men tross det kunne en ikke la være å legge merke til det store behovet for at problemer og forhold når det gjelder evangelisering og menighetsbygging, burde vært tatt mer opp til drøftelse og gjort mer kjent også for misjonsvennene her hjemme i Norge. 

Når det gjelder Paraguay og andre sør-amerikanske land er jo arbeidet kommet i gang mye senere enn for eksempel Brasil og Argentina og har da

heller ikke fått del i den mer eksplosive vekkelseskraft som fulgte pinsevekkelsen i tidligere tider.

Dessverre fikk ikke ovennevnte forslag på ovennevnte konferanse noe gjennomslag. Det var de som var positive til at emnet ble tatt opp, men det ble ikke gjort noe med det. En av ordstyrerne fortalte etterpå at man oppfattet alt arbeid som ble gjort på misjonsfeltene som evangeliserende, og naturlig da også menighetsbyggende. Til det er det jo bare å si at alt sosialt arbeid og all bistandshjelp må gis uten forpliktelse for den som får hjelpen. Man kan ikke forlange at den som får hjelp på den måten verken skal bli frelst eller slutte seg til en menighet, mens evangelisten og forstanderen må ha klare linjer både til omvendelse og på-nytt-fødelse og andre sannheter i Guds ord som det ikke er mulig å slå av på. Klare linjer må jo forøvrig alle ha som er med og bygger menigheten.

Da vi var ute sist opplevde vi også mye uvitenhet og uviselighet når det gjaldt å gå til nye steder og å bygge nye menigheter. Det er ikke tvil om at når fornyelsens bølger i disse dager går over både pinsemenigheter og andre samfunn, vil direkte evangelisering og videre menighetsbygging komme enda sterkere fram. Men la oss for all del ikke ta lett på de problemer som måtte oppstå, men prøve å løse dem på beste måte.