Det var i begynnelsen av 50-årene at Bergljot Normoen (nå Norheim) ble ledet til å reise inn til Paraguay med evangeliet. Paraguay var på den tiden meget fanatisk innstilt, noe søster Bergljot fikk oppleve og ofte på en helt drastisk måte. Jeg tenker på episoden i Concepcion da den katolske presten samlet en hel del mennesker som gikk imot huset der Bergljot bodde og pep og skrek for å få henne ut av byen. Enn i dag er det folk i Paraguay som minnes denne tiden og vår søster med respekt og takknemlighet.

Paraguay ligger helt inne i det søramerikanske kontinent. Folket er sterkt blandet med indianere og ikke minst katolsk religion blandet opp med gammel hedendom har rådet grunnen i den paraguayske folkesjel. Alt dette har gjort det vanskelig for nye impulser å trenge seg inn.

Når en ser tilbake på den snart 30-årige innsats av den norske pinsevekkelse i landet, må en likevel takke Gud og si: Han har vært trofast.

Den fanatiske innstillingen til evangelisk kristendom har avtatt. og i dag kan en vel si at landet ligger åpent. Det er få hindringer for vanlig evangelisk arbeid rent offisielt sett. Men sterke makter binder ennå den paraguayske folkesjel. Selv om mostanden er borte, har Paraguay aldri opplevd en virkelig folkevekkelse på evangelisk grunn.

Det må vi be om. Troen på «curanderos» (trolldoktorer) er veldig sterk, spiritisme er det mye av og i dag har materialismen grepet mange.

Ved siden av dette er paraguayeren en festglad type som lever ut sitt liv i musikk og dans og et umoralsk liv. I rapporten som ble sendt til pinsevennenes  Sør-Amerikakonferanse i år, kan en lese følgende oversikt over året 1980: 7 menigheter; 30 virkesteder; 36 misjonærer (18 i Norge); 7 nasjonale vitner; 7 kirkebygninger; 250 menighetsmedlemmer; 10 døpte i 1980; l bibelkurs med 15 elever; l radioarbeid med 4 programmer pr. uke; 10 søndagsskoler; 150 søndagsskolebam; l barnehjem med 23 barn; 2 folkeskoler med 95 elever 2 folkeskoler med 95 elever; 2 sykestuer med 5000 behandlinger og 49 fødsler; 2 indianerkolonier med 100 familier. Korrespondansekurs med 60 elever. Skole for norske misjonærbarn med 20 elever.

Oversikten vitner om et meget allsidig misjonsarbeid. Hva hver enkelt misjonær og nasjonal medarbeider har gitt ut i bønn og selvoppofrende tjeneste, skal alene evighetens morgen vise. Den enkeltes innsats for å holde dette arbeid i gang på de forskjellige felter er virkelig stort når en tenker på åndskampen i landet. Antall menighetsmedlemmer er en tydelig pekepinn på dette, Men etter såtid kommer høsttid. De som sår med gråt skal høste med fryderop. Våre tanker går også til alle trofaste misjonsvenner i hjemlandet som holder arbeidet oppe i bønn og i offer. La oss holde ut i kampen også her hjemme.

«De forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet skal skinne som stjernene, evindelig og alltid» (Dan. 12,3).