Da vi skulle reise hjem fra Paraguay etter endt periode i landet, tok vi avskjed med noen venner i byen Coronel Oviedo, skriver mangeårig Paraguay-misjonær Josef Iversen til Korsets Seier:

Disse venner hadde tidligere tilhørt en annen kirkeretning, men Gud møtte dem og døpte dem i Den Hellige Ånd og ild. De nyåndsdøpte venner fikk ikke riktig utvikle sitt nye åndelig liv i det gamle samfunn, og ble etter hvert skilt ut.

Men Gud var med dem og bevarte dem i gløden for Kristus Jesus.

Møtene ikke sterotype

De fikk kjøpt seg en større tomt i en bydel, reiste et enkelt lokale, og virket for Gud som best de kunne. 

Det er verd å merke seg at når Den hellige ild brenner i hjertet blir ikke møtene sterotype. Det blir mye halleluja og pris skje Gud, og hele menigheten er med liv og sjel med. En gir seg hen i tilbedelse og føres inn i en atmosfære av spontanitet og åpenhet. Når sanglederen førte an var alle med med hele seg.

Men plutselig senker det seg en stillhet over forsamlingen, en fredens ånd, og så begynner de å synge lavmælt og stille i andre tunger enn sitt morsmål. Det var så samstemt og så vakkert, uten støy eller sterke ytringer, en lovsang til Gud i Ånden. Ingen ser på hverandre. Alle gripes av denne stille, men mektige kraft.

Det var en selsom opplevelse. Så stilner lovsangen, og alt er ved det vanlige igjen. Rikelig tid blir gitt til Ordets forkynnelse og mange er framme til forbønn.

Glemmer ikke lovsangen

Etter møtet ble vi bedt til et av hjemmene. Her hersket en alminnelig stemning og servering hørte med av det beste de kunne få til.

Men Gunvor og jeg glemmer ikke den stunden i møtet tidligere på kvelden da hele forsamlingen sang en lovsang i nye tunger, så samstemt og vakkert og med en naturlighet som gjorde at en bare måtte akseptere det.