På en Sør-Amerikakonferanse
i Halden for flere år
siden var det et forslag oppe
om å velge noen brødre
til å se på evangeliserings
og menighet-byggingen på
misjonsfeltene. Da det var en
Sør-Amerikakonferanse
var det naturlig at jeg tenkte
på forholdene der. Det
var nemlig undertegnede som
kastet fram forslaget. Tanken
med et slikt utvalg av brødre
var at det burde undersøkes
hvordan evangeliseringen på
våre felt fungerte og
hvordan ledere for menighetene
hadde det, og å gi dem
anledning til å komme
med sine uttalelser. Ja, i det
hele undersøke hvordan
evangeliseringen og menighetsoppbyggingen
fungerte.
Det er 10 år
siden den ovennevnte konferanse
ble holdt. I det landet min
kone og jeg ved Guds uendelige
nåde har fått lov
til å virke har menighetene
vokst og flere vitner er kommet.
Da vi nå var ute i vår
siste periode merket vi at de
nasjonale brødre har
fått et mye større
mot til selv å komme fram
med sine behov ovenfor misjonærene.
Men tross det kunne en ikke
la være å legge
merke til det store behovet
for at problemer og forhold
når det gjelder evangelisering
og menighetsbygging, burde vært
tatt mer opp til drøftelse
og gjort mer kjent også
for misjonsvennene her hjemme
i Norge.
Når det
gjelder Paraguay og andre sør-amerikanske
land er jo
|
|
arbeidet kommet
i gang mye senere enn for eksempel
Brasil og Argentina og har da
heller ikke fått del i
den mer eksplosive vekkelseskraft
som fulgte pinsevekkelsen i
tidligere tider. Dessverre fikk
ikke ovennevnte forslag på
ovennevnte konferanse noe gjennomslag.
Det var de som var positive
til at emnet ble tatt opp, men
det ble ikke gjort noe med det.
En av ordstyrerne fortalte etterpå
at man oppfattet alt arbeid
som ble gjøres på
misjonsfeltene som evangeliserende,
og naturlig da også menighetsbyggende.
Til det er det jo bare å
si at alt sosialt arbeid og
all bistandshjelp må gis
uten forpliktelse for den som
får hjelpen. Man kan ikke
forlange at den som får
hjelp på den måten
verken skal bli frelst eller
slutte seg til en menighet,
mens evangelisten og forstanderen
må ha klare linjer både
til omvendelse og pånyttfødelse
og andre sannheter i Guds ord
som det ikke er mulig å
slå av på. Klare
linjer må jo forøvrig
alle ha som er med og bygger
menigheten.
Da vi var ute
sist opplevde vi også
mye uvitenhet og uviselighet
når det gjaldt å
gå til nye steder og å
bygge nye menigheter. Det er
ikke tvil om at når fornyelsens
bølger i disse dager
går over både pinsemenigheter
og andre samfunn, vil direkte
evangei—ering og videre menighetsby^mg
komme enda sterkere fram. Men
la oss for all del ikke ta lett
på de problemer som måtte
oppstå, men prøve
å løse dem på
beste måte. |
