Når det regner og blåser i Paso Cadena, er det bare å lukke dører og lemmer igjen så godt en kan, og tenne lampene og smøre seg med tålmodighet, for det slutter gjerne ikke i første omgang. Vannet i elvene stiger, og jordveiene stenges.

Ellers er det svært så livlig her. Om formiddagene kommer de syke for å få hjelp - ofte langveisfra. Andre kommer for å få seg en varm kofte til vinteren som vi nå går i møte. Noen kommer også for å få kjøpt noen matvarer eller for å få hjelp til å løse sine forskjellige problemer.

Så kommer alle barna til skolen om ettermiddagene og ungdommer til voksenopplæring tre kvelder i uken. Gildest av alt er det å se folket under gudstjenesten, særlig når de får høre Ordet på sitt eget språk, guarani. Vi merker at det er mange som er overbevist om frelsens vei. Det mangler bare å ta et standpunkt. Nå den siste uken var det to av indianerne fra kolonien som ble frelst. Den ene var bror til høvdingen. Han har hørt Guds ord lenge, og så en tirsdag kveld kom han til vårt bønnemøte for å bli frelst. Vi vet at hver sjel har verdi. 

 Arbeidet blant indianerne krever tålmodighet, kanskje på en særlig måte. Såtiden også her i Paso Cadena har vært lang. Mange av våre kjære misjonærer som nå er ] hjemme, har trofast sådd ut Guds ord. Vi er kommet inn i deres arbeid, og vi kan glede oss sammen når det høstes inn noen frukter. Iblant kan alt se så håpløst ut, men i tro til Jesus vil vi fortsette.

For kort tid siden hadde vi også besøk av misj.sekr. Hans Svartdahl sammen med andre misjonærer, og da var lokalet vårt overfylt, og en kvinne overgav seg til Jesus i festsamværet.

Det nye ekteparet fra Sandnes, Gunvor og Ingvald Skretting, kom hit sammen med meg i mars måned. De har gått ivrig inn i arbeidet. Husk oss i bønn! Vi sier takk til dere som støtter oss også økonomisk.

Hjertelig hilsen

Kjellaug Palma Sjølund, Paso Cadena, Itakyry, Paraguay. Misj.kasse rer: Judith Bjørnstad, Syre, 4280 Skudeneshavn.