,,Se, bonden venter på jordens kostelige grode og bier tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn, vær også dere tålmodige, styrk deres hjerter! For Herrens komme er nær!" Jakob 5,7 - 8.

,Ja. i dag må vi ut og så”, sa jeg til en innfødt arbeider. Det så ut som om himmelens sluser var åpnet. Vannet fosset overalt. Jorden i kjøkkenhagen var klar, og vi hadde fine frø for gulrøtter, kål, blomkål, lok, persille, tomater og mer. På ettermiddagen lysnet det opp. Vi tok spaden og riven og bearbeidet jorden enda en gang, Så sådde vi. ,,Hvor lang tid tar det for å vokse opp?" ..Etter en uke kan vi se skudd" sa arbeideren. Å, hvor jeg venter - på skuddene - åndelig talt. Det trenges regn fra himmelen, en utgytelse av den Hellige Ånd og Ild.

Folket er forblindet. Det er så mye overtro, fordom, ja, masse ting som må ryddes bort. Hjerte-bunnen må bearbeides godt. I sin nød roper folket til sine mange helgener.

Jeg kom inn i en enkel hytte, Gamlemor og bestefar satte seg ned sammen med sin svigerdatter, en annen kone og en sonn i huset. Forsiktig måtte jeg bearbeide jorden". Det var tydelig en ære for dem å få besøk av ,,La doctora de La Clinica Evangelica." Tenk at hun ville komme inn i deres enkle hus. .Ja. men hvorfor kommer hun?" kunne jeg lese i deres ansikter. Hvordan   liker  du Paraguay, og menneskene?" ,,Jo, jeg trives veldig godt, og overalt møter jeg mennesker som er enestående hyggelige og gjestfrie." ”For en vakker bygd dere har. Det synes at dere forstår å arbeide. Jeg ser åkrer og nye veier flere steder. Det forteller meg at her bor det iherdige mennesker. Og så har dere skole også! Jeg så forresten barnetog fra Mbururu på Nasjonal-dalen, 14. mai.". Ja, vi har egen fin skole, og så har vi flere ,,bedesteder". Der ser du det ene, og vi har to til." Det er da de tre helgener som vokter deres bygd fra forskjellige plager. ”Jasså, dere har altså hele tre bedesteder, det var mye." Og de så veldig stolte ut. Vel, det var hyggelig å hilse på dere og se deres bygd, men nå må jeg gå. Men si meg, har dere den hellige bibel?"

Nei, de hadde ikke det. ,,Da skal dere få noen bibeldeler av meg." Ja, det ville de gjerne. Så forklarte jeg at det var et utdrag av Bibelen, ja, av den samme bibel som dere har i den katolske kirken. Jeg vet den katolske kirken også har andre bøker de bruker, men jeg kjenner ikke alt innholdet av disse.

Vi bruker bare Bibelen. Jeg elsker Bibelen, og hvis dere tillater det, vil jeg gjerne vise dere et skriftsted som er så fint (Joh. 1,9 -12) og lett å forstå". ,,Å ja, hvorfor ikke! "

De fikk hver sitt Johannes-evangelium og leste med meg om ,,det sanne lys". Jesus Kristus har mange navn, så som Veien. Sannheten. Livet, det Sanne lys. Herren, Ordet og mer. Vel, jeg fortsatte å snakke om Lyset, ble jeg avbrutt av en kone: ” Hva vil det si at Ordet ble kjød?” ”Jo," sa jeg, ”fra begynnelsen av var Jesus i himmelen, hos Gud sin Far. Så sa de: La oss gjøre jord og himmel. La oss også gjøre mennesker som vi kan elske. Alt var så fint og harmonisk. Men så kom djevelen og forførte menneskene. Synden kom inn i verden, og gjorde alt så trist. Synd kan ikke komme inn i himmelen, for der er alt hellig. Vi ble derfor skilt ifra Gud. Men Jesus sa til Gud, fordi han elsket oss så veldig. Jeg vil gå ned til jorden og frelse menneskene. De har syndet og fortjener å dø, men jeg vil dø i deres sted. Slik ble Ordet kjød. Jesus ble født til verden av den hellige jomfru Maria". (Jeg så det lyste i deres ansikter. Tenk, hun fornekter ikke vår hellige jomfru Maria).

Vi må bearbeide jorden (hjerte-bunnen). - ,,Å, er det slik det er? Så lett det er å forstå når noen forklarer." ”Ja, nå må jeg gå, for jeg har snakket så mye." ”Når kommer du igjen for å forklare oss mer? Har du flere av de bøkene?" Ja, de fikk bibeldeler og traktater. På veien ved bilen hadde det samlet seg masse folk som kom fra sitt arbeid. Alle måtte få noe å lese. Jeg hadde for lite med meg.

Venner, igjen vil jeg si: Jorden må og kan bearbeides. Sæden vi har er spiredyktig. Mitt hjerterop til Herren er: Send oss regn fra himmelen, så sæden kan gro.

Det er nød også i den innfødte menighet. Gripende er det å høre vennene rope til Herren: Døp meg i Ånden!

Forrige søndag, da vi kjørte til Ypacarai på velkomstmøte, spurte en eldre bror meg: ,,Kan du forklare meg, hva er rettferdig­gjørelse. og hva er helliggjorelse? Jeg forstår det ikke. Hvorfor blir ikke jeg åndsdøpt? Du vet, søster, jeg arbeider sammen mange verdslige mennesker. I blant er det vanskelig, og jeg feiler. Er del derfor jeg ikke kan bli åndsdøpt?" - Det er et rop fra manges hjerter. Herre, send oss kraft fra hellig­dommen!

Kjære misjonsvenner. Be om et himmelregn over Paraguay, så sjeler kan innhøstes, og den innfødte menighet vokse seg sterk i troen. Herrens komme er nær. Bonden venter tålmodig på jordens kostelige grøde.