Sykepleierne
og misjonærene Brit-Lajla
og Rudolf Leif Larsen setter
i dag kursen mot Paraguay for
et opphold på minst to
år. Der ønsker
ekteparet å gjøre
en innsats for indianernes levekår
så lenge helsen holder.
Det er ikke tilfeldig at Brit-Lajla
og Rudolf Leif Larsen nå
reiser til akkurat Paraguay.
I perioden fra 1976 til 1987
tilbrakte ekteparet ni år
i landet som kalles «hjertet
i Sør-Amerika».
Begge ektefellene har derfor
et spesielt forhold til Paraguay.
–
Helt siden jeg var ung tenkte
jeg på å reise ut
på et eller annet vis,
forteller Rudolf Leif.
Fakta
Brit-Lajla
Larsen er 59 år, og
jobber ved gastro på
medisinsk poliklinikk ved
Larvik sykehus.
Rudolf
Leif Larsen er 57 år
og jobber som avdelingssykepleier
ved anestesi-avdelingen
Begge
er misjonærer fra
Pinsemenigheten Betania
i Larvik.
Ektefellene
jobbet i Paraguay i ni år
mellom 1976-1987, hvor de
blant annet hadde ansvaret
for å bygge og drive
klinikker, og overse bygging
av skoler.
Drar
til Paraguay igjen i dag,
for minst to år.
Arbeidet
er da delt i Norad-finansierte
organisasjons-utviklingskurs
og reising av skolebygg,
samt arbeid i «bygde»-klinikkene
og i kirkene.
Ekteparet
har tre barn og fem barnebarn
i Larvik.
–
Jeg følte at det var
et kall, at jeg skulle gjøre
noe mer, sier Brit-Lajla.
De
to møtte hverandre mens
de utdannet seg til sykepleiere.
Etter grunnutdannelsen fulgte
Brit-Lajla veien videre til
jordmor, mens Rudolf Leif valgte
seg anestesi som spesialfelt.
Begge sykepleierne tilhørte
pinsemenigheten, og gjennom
menigheten fikk de kjennskap
til et utstrakt misjonsarbeid.
Mens han vurderte flere kontinenter,
var hun sikker på at Sør-Amerika
var stedet.
Fakta
Brit-Lajla
Larsen er 59 år,
og jobber ved gastro
på medisinsk
poliklinikk ved
Larvik sykehus.
Rudolf
Leif Larsen er 57
år og jobber
som avdelingssykepleier
ved anestesiavdelingen
Begge
er misjonærer
fra Pinsemenigheten
Betania i Larvik.
Ektefellene
jobbet i Paraguay
i ni år mellom
1976-1987, hvor
de blant annet hadde
ansvaret for å
bygge og drive klinikker,
og overse bygging
av skoler.
Drar
til Paraguay igjen
i dag, for minst
to år.
Arbeidet
er da delt i Norad-
finansierte
organisasjons-utviklingskurs
og reising av skolebygg,
samt arbeid i «bygde»-klinikkene
og i kirkene.
Ekteparet
har tre barn og
fem barnebarn i
Larvik. |
- Jeg
hadde hørt
mye om arbeidet
der, og følte
at jeg kjente stedet.
Det var selvfølgelig
helt annerledes
da vi kom ned, sier
Brit-Lajla
– Helt
siden jeg var ung
tenkte jeg på
å reise ut
på et eller
annet vis, forteller
Rudolf Leif.
– Jeg
følte at
det var et kall,
at jeg skulle gjøre
noe mer, sier Brit-Lajla.
Med to
barn på
fire og seks år,
dro ektefellene
halve jorden rundt
for å møte
en ny kultur. Både
spansk og indianerspråket
guarani måtte
mestres.
– Det
var litt tøft,
medgir Brit-Lajla.
– Mens
spansk har noen
likhetstrekk med
norsk, er guarani
en helt annen verden,
smiler Rudolf Leif.
– Det
tok flere år
før vi lærte
det godt. Skal du
fortelle en vits
snakker du guarani,
men skal du gjøre
en avtale må
du bruke spansk.
Men etter
tre opphold på
tre år, sitter
begge språkene,
som brukes vekselvis
og om hverandre
av både mestiser
og indianere i Paraguay. |
–
Indianerne er veldig marginaliserte
og usedvanlig fattige, forteller
Rudolf Leif.
|
|
–
De er absolutt en paria. Indianerne
har ikke tradisjonelt sett hatt
noen idé om eierrett
av jord. De har vært halvnomader,
uten rett til jord.
Misjonen
har kjøpt opp jord som
er gitt til indianerne på
betingelsen at de eier jorden
i fellesskap og ikke kan selge
den. Dette for å motvirke
de store landoppkjøpene
fra utenlandske interessenter,
som stadig eier mer jord i Paraguay.
Også skoghogsten øker,
og Larsen-paret ser store forandringer
fra de flyttet hjem i 1987 på
grunn av barnas skolegang og
for å ta seg av foreldrene.
Nå
er barna voksne,
og foreldrene er borte. Tiden
er igjen moden for å reise
ut.
–
Skal vi reise, så må
vi reise nå, sier Brit-Lajla.
Som
misjonærer for Pinsemenigheten
Betania skal ekteparet Larsen
denne gangen jobbe på
lokale klinikker og kirker,
i tillegg til å lede Norad-finasierte
kurs i organisasjonsutvikling
samt overse bygging av flere
skoler.
De
gleder seg til å vende
tilbake, men avreisen vekker
også blandede følelser.
Fem barnebarn fra spedbarns-
til skolealder må vente
til neste sommer på å
se besteforeldrene.
–
Vi kommer til å savne
familien veldig, store som små
barn. Og dessuten venner, alle
ved Betania i Larvik og gode
kolleger på sykehuset
i Larvik,
understreker
Rudolf Leif, som
sammen med kona
har fått to
års permisjon
fra jobben her hjemme.
For mens
vi her hører
om avskoging og
så vidt begynner
å lukte på
klima-endringer,
kan tendensen klart
sees i Paraguay.
– Veien
vi kjørte
hver dag var nærmest
en jungel. Nå
er alt hugget ned,
forteller Brit-Lajla.
– Mens
indianerne jobbet
på åkrene
tidligere, bruker
jordeierne nå
gift for å
holde ugresset borte.
Den synker ned i
grunnvannet, så
hvordan dette ender
vet jeg ikke, sier
Rudolf Leif.
– Avskogingen
fører også
med seg jorderosjon.
Elvene som før
var grå er
nå helt brune.
Arbeidsledigheten
er høy, og
det er mye utvandring
til byene. Mange
bor på søppelplasser
mens andre havner
i prostitusjon.
Det er litt bedrøvelig.
Men i
den nedslående
situasjonen, er
det også mange
lyspunkt.
– Folk
er veldig gjestfrie,
sier Brit-Lajla.
– Midt
i korrupsjonene
er det mange som
gjør en flott
jobb og er uegennyttige,
understreker Rudolf
Leif.
– Det
er helt feil å
tro at vi kan frelse
eller redde verden.
Det klarer vi ikke.
Men på den
andre siden kan
vi bidra med noe. |
Fakta
Paraguay Befolkningen
på rundt 6
millioner består
hovedsakelig av
mestiser, og i underkant
av 2 prosent indianere,
fordelt på
17 stammer. Paraguay
er en republikk
med flerpartisystem,
men preges ifølge
Larsen av mye korrupsjon
og manglende organisasjonskultur.
Det er
meget stor forskjell
mellom land og by,
og mellom mestiserbefolkning
og indianerbefolkning.
Rundt
80 prosent av skolepliktige
barn går på
skolen.
Mestisbefolkningen
over 10 år
har 7 års
skolegang, mens
tilsvarende indianerbefolkning
litt over 2 år.
Analfabetismen
er på rundt
7 prosent blant
mestiserbefolkningen
over 10 år,
og 51 prosent hos
indianer-
befolkningen.
Klimaet
er tropisk og subtropisk.
Jordbruk
er den dominerende
næringsveien. |
|