Den lumre luften slo meg i møte da Jeg steg ut av flyet i Asuncion. Det var en voldsom overgang fra verdens høyest beliggende flyplass, Altiplano i Bolivia, og hit til Paraguays lavland. Det sies at bolivianerne tapte krigen mot Paraguay på grunn av denne klimatiske omveltning som soldatene ikke kunne klare. Det står fremdeles for meg som et Guds under at kroppen tålte påkjenningen på disse reisene.

På flyplassen møttes jeg av misjonærene Josef Iversen, Sigrunn og Oddmar Byberg med barna, og noen brødre, blant disse også pastoren for menigheten i Asuncion, en argentiner. Etter vanlig prosess gjennom toll- og passkon­troll, som gikk hurtig og lett, bar det i vei i Bybergs jeep de 5—6 mil opp til Caacupe, en meget katolsk by, hvor Gunvor og Josef Iversen fra Sarpsborg har slått seg ned. Det var mørkt på veien oppover, så det ble lite av inntrykk en kunne samle opp ved selve ankomsten. Men det var en usigelig stor glede å møtes. Dette var begynnelsen til vel­signede dager sammen med misjonærene i Paraguay.

Gunvor Iversen hadde like i forveien ligget til sengs syk. Nå var hun tilsynelatende frisk og stelte sitt hus de første par dagene, men så måtte hun til sengs igjen. Dessverre led hun av plager som hun pådrog seg den første tiden, da hun sammen med Bergljot Nordmoen og Ruth Kjellås arbeidet i Paso Cadena. Det var nok absolutt nødvendig under slike forhold at Iversens flyttet ned til byen Caacupe, hvor de på tross av katolikkenes motstand og vansker av mange slag har sett frukt av sitt arbeid. Josef Iversen arbeider med iver og glød. Han har en særskilt evne til å skape kontakt med folket og kommer lett på talefot med alle.

De kom til Caacupe i 1963 og har således ikke hatt lang tid på seg ennå her, men likevel har de en liten flokk omkring seg som gjerne kommer og lytter til evangeliet.

Noen få var døpt i vann. Den første dåpshandling som de utførte i byen, eller rettere like utenfor byen, fant sted under mitt besøk i april i år (1965) da Josef døpte et par ny f reiste venner, den ene av dem en 11 år gammel småpike, som er herlig frelst og som frimodig står for sin tro, tross innbitt mot­stand fra katolikkene og blant sine skolekamerater 

Caacupe har omkring 20.000 innbyggere og er et meget sterkt katolsk sentrum. Byen ligger 5—6 mil fra hoved­staden Asuncion på den nye, flotte veien som fører østover mot Brasil ved «Presidente Stroessner» og Foz do Iguassu, hvor det er en nybygd bro mellom de to land. Etter hele denne veistrekningen finnes det flere betydelige byer, så Caacupe ligger meget godt til for nye framstøt i vårt mi­sjonsarbeid.

Ut fra Caacupe har Iversens gjort framstøt til følgende steder: Guazurucai, Itaguira og Piribebuy. Jeg fikk anled­ning til å besøke de to første. Men også i nabobyen, i retning mot Asuncion, nemlig Ypacarai, har Iversens begynt virksomhet, men denne byen med flere andre steder skulle Sigrunn og Oddmar Byberg evangelisere. De var nokså nylig kommet til Paraguay fra Brasil og bodde midlertidig i Caacupe, mens de bygde seg en enkel bolig i utkanten av byen Ipacarai. Men mer herom litt lenger fram. Et stykke unna Caacupe har misjonen en ganske liten eiendom med et meget primitivt hus eller hytte. Stedet het Costa Pucu.

Lokalforholdene i Caacupe var ganske dårlige på den tiden jeg var der. De har siden leid et bedre, men det ideelle ville jo være om virksomheten allerede nå kunne få sitt eget hus. Det ville være av den aller største betydning for den videre utvikling, som synes å bli meget lovende, tatt i betraktning byens gode beliggenhet og betydning ellers.

Til hjelp i arbeidet hadde Iversens en ung paraguayer ved navn Vicente, som han meget beredvillig gav fra seg til hjelp i arbeidet i Paso Cadena, noe jeg også kommer inn på senere ved besøket der.

Gå til kapittel 3: Leonard i Filadelfia, Asuncion