STARTSIDEN   VÅRE SIDER    MISJON    BOKPROSJEKTET   PARAGUAY   INDIANERNE   FILM   BILDER   SØK   LINKER   OVERSIKT   KONTAKT

 

Lourdes og Lars Morgan Førland

November 1990-Januar 1993: bosatt i Caacupe, engasjert i menigheten i Caacupe.
Lourdes brukte mye av tiden sin i arbeid med barn og kvinner. Jeg ble bedt om å være med i ledelsen og ungdomsarebidet. Sammen med Ramon Estigarribia reiste jeg rundt å besøkte menigheter på landsbygda. Vi pleide å ha undervisning på dagen og møter med evangelistisk preg på kveldene. Det var på den tiden vi støttet Terecio Amarilla og hans planting av menigheten i Tacuati og Luciano Carrera med å starte opp i Pinap-í.
På den tiden studerte jeg noe guarani på egen hånd, mens Lourdes tok lederkurs på LIPPEN.

Mai-desember 1994: bosatt på Hogar Norma i Ypacarai. Vi hjalp min mor og far på hjemmet og avløste de mens de var hjemme i Norge på ferie. Jeg var hele tiden på reise i de helgene det var mulig. Menighetene som fikk minst besøk og lå lengst unna var det som lå meg på hjertet. På den tiden hadde vi besøk av en god venn og evangelist/forkynner fra Peru Ruben Herbozo. Sammen besøkte vi ett tjue talls steder i løpet av seks uker.

 

September 1995-juli 1998: bosatt på Hogar Norma. Bestyrere på hjemmet med oppgave om  å legge til rette for nasjonaliseringen av Hogar Norma. Vi var med på hele prossesen og Mirna og Vidal Alcaraz ble innsatt som bestyrere i august 1997. Vi assisterte Mirna og Vidal helt til hjemreisen.

 

Vi ble også naturlig nok engasjert i prosjektet RBC og sammen med de staret vi innsamlingen, den lokale "Teleton". Dette satte Hogar Norma og RBC på kartet i lokalsamfunnet og jeg vil si det ble et gjennombrudd for forståelsen blant folk flest om hva arbeidet bestod i.

Jeg var med i lederteamet i menigheten på denne tiden. Lourdes ledet arbeidet med barna og var med på startet den den lokale komieteen for "Kvinnenes internasjonale bønnedag".
Hele denne tiden besøkte jeg sammen med Ramon E. eller andre pastorer menigheter i utkantstrøk  med undervising og evangelisering.
Sammen med andre i menigheten hadde vi ansvaret for å sommerleirene, både for barn og unge. Lourdes startet det som ble kalt "caja misionera" og som støttet forkjellige brødre og familier på de mindre stedene. Det innebar en hel del aktiviteter som håndarbeid, mat og annet som ble lagd og solgt til mennesker både innefor og utenfor menigheten. Det ble også gjort innsamling av tøy som vi hadde med oss og delte ut når vi besøkte menighetene. Steder som Cleto Romero,
Tacuati og Finap-í ble "adoptert" og fikk en del hjelp på den tiden.

Legger til at jeg satt i styret for Mision Norma og Filadelfia 420, sånn ca 2 år i hvert styre.

 

Copyright ® 2012 www.pymisjon.com