Maktskifte etter 61 år

I 61 år har Partido Colorado sittet ved makten. Fram til søndagens valg.

Opptellingen viser at den tidligere biskopen i den fattige provinsen San Pedro, har fått 41 prosent av stemmene, godt foran tidligere utdanningsminister Blanca Overlar fra Partido Colorado med 31 prosent og den høyrepopulistiske tidligere forsvarssjefen Lino Oviedo som var involvert i kuppet mot Stroessner i 1989 og flere kuppforsøk etter det. Han fikk 22 prosent.

Paraguay er særegent. Nasjonalretten sopa paraguayana er ingen suppe, men heller en tørr, gul kake. Historien skiller seg markert fra andre søramerikanske land, som en slags «tredje verden i den tredje verden».

Under den radikale nasjonalismen brøyt ikke det uavhengige Paraguay bare båndene til Spania i 1811, men også til visekongedømmet Río de la Plata. President José Rodríguez de Francia lukket grensene fram til 1840. Landet ble derfor sprengt åpen av utenlandsk kapital, og under Trippelalliansens krig (1865-1870) ble om lag 90 prosent av den mannlige befolkningen og vel 50 prosent av kvinnene drept.

Deretter tjente Partido Liberal de britisk-argentinske interessene, mens Partido Colorado var redskap for brasilianske, seinere USAs interesser. Under Alfredo Stroessners militærdiktatur (1954-1989) trakk Paraguay seg politisk inn i skallet igjen.

Frigjøringsteolog

Lugo vant i spissen for sentrum-venstrealliansen APC med Federico Franco fra partiet PLRA som visepresident. Bak APC står en rekke sosiale bevegelser. De øyner et håp om forandring med Lugo. Da han var biskop i San Pedro, støttet han de radikale jordokkupasjonene som bondeorganisasjonen FNC sto bak.

Den 56-årige frigjøringsteologen som fikk Vatikantet på nakken, har lovet forandringer, men har under hele valgkampanjen forsvart seg mot høyresidas angrep om at han er en Hugo Chávez eller Evo Morales i forkledning.

- I dag har vi en drøm om et annerledes land, et Paraguay som ikke bare huskes for korrupsjon og fattigdom. Dette viser at også småfolk kan vinne. Dette er det Paraguay jeg drømmer om, med mange farger, mange ansikter, et Paraguay for alle, sa Lugo til jublende tilhengere i hovedstaden Asunción.

Paraguay skal finne sin egen vei, forsikrer Lugo. Resultatene indikerer imidlertid at den rotfaste Colorado-staten vil forsøke å gjøre stien så smal som mulig for Lugos visjoner om en økonomisk orden for landet.

Storebrødre

På hovedveien inn til Asunción dundrer tungtransporten med forbruksvarer fra Brasil og

Argentina. Det meste av Paraguays hjemmeindustri er enten slått ut eller tatt over av brasiliansk og argentinsk kapital. Supermarkeder og restaurantkjeder er dominert av brasilianske logoer.

Lite har skjedd under president Nicanor Duarte Frutos, som sto fram som en liberaler i Colorado. Han har vært på frierfot hos Chávez for å få Venezuela til å kjøpe paraguaynsk gjeld. Han har også forsøkt å få endret Itaipú-avtalen med Brasil fra april 1973, som sikret Brasil billig vannkraft fra Paraguay.

Der Morales lyktes i å sikre at Brasil måtte betale mer for gass fra Bolivia, lyktes ikke Duartes i sine framstøt overfor Brasil.

Lugo har imidlertid varslet at han vil gå på med krum hals for å få Brasil til å betale mer for elektrisiteten og vil trekke landet for den internasjonale domstolen i Haag om nødvendig. Det er også ventet at Lugo, mot Brasils og Argentinas dominans, vil inngå et samarbeid med Uruguays president Tabaré Vásquez for å bedre Mercosur-avtalen for de to juniorpartnerne.

Lugo vil også heve tollen på landbruksvarer.

Jord

Lugo vandret inn i politikken sammen med 40.000 demonstranter som protesterte mot Duartes politikk. Duarte tok ikke tak i den skeive jordfordelingen, renset ikke opp i korrupsjonen og bedret ikke på forholdene for fattige.

Colorado, de rike jordeiernes parti, sitter på våpenmakten, og paramilitært politi er flere ganger blitt satt inn mot jordokkupasjonene i San Pedro. Kravet om jordreform står høyt på lista til småbondeorganisasjonene og de jordløse, og de regner nå med å få en president som vil være imøtekommende med hensyn til forvaltningen av landets ressurser, som ferskvannsreservoaret Acuifero Guaraní som omfatter de tre nabolandene i øst og sør.

Vel 43 prosent av befolkningen på vel seks millioner lever under fattigdomsgrensa.

Nyorientering

Et annet ubesvart spørsmål er hva Lugo gjør med USAs base i Chaco, ikke langt fra grensa til Santa Cruz og Tarija, den gassrike delen av Bolivia som truer med å rive seg løs i kampen mot Morales. Paraguay er det landet ved siden av Colombia med tettest militære bånd til USA i Sør-Amerika.

I Ecuador har president Rafael Correa varslet at USA ikke får fornyet leiekontrakten på basen i havnebyen Manta. Lugo står trolig i en mer klemt posisjon og vil neppe kaste los yanquis ut over natta. Det vil neppe PLRA være med på.

Det første Paraguay må venne seg til, er at Colorado ikke lenger har presidentpalasset, men ellers sitter på alle kommandohøydene i samfunnet.

Valget er dessuten et sterkt uttrykk for den rådende vinden med en venstreorientert sosial bevissthet og «naturressursnasjonalisme» som utfordrer USAs tradisjonelle dominans på kontinentet.