I
misjonsutstillingen på
sommerfestivalen 2003 fant jeg
evangeliseringsbøker
på grønnlansk…utgitt
av et brasiliansk misjonsselskap.
I en reportasje leser jeg om
en misjonær i Moskva…fra
Brasil. En forteller meg om
brasilianske misjonærer
blant muslimer. De ser ut som
resten av befolkningen, både
i utseende og klær, men
er en Jesu misjonær. I
sommer hørte jeg en inder,
som hadde flyttet fra sitt eget
område, til et helt uevangelisert
område av India, og han
fortalte hvordan menigheten
vokste ved at mennesker opplevde
under og tegn.
I
Vårt Land 15. august 03
forteller Thor Løvaas
om ”det mest gledelige i verdensmisjonen”:
at mer enn 50.000 misjonærer
nå kommer fra den fattige
delen av verden. Lenge
har vestlige land dominert misjonsinnsatsen.
Svært mange menigheter
er resultatet, samtidig som
mye av arbeidet har blitt sterkt
preget av vestlig kultur. VL
bemerker at nå ”kommer
kristendommen nærmere
sine røtter, den er blitt
mer global enn vestlig”.
I
Afrika er det etter hvert mange
misjonærer fra de kirker
som norske pinsevenner har grunnlagt,
f.eks. i nytt arbeid i Niger
og blant somaliere (sammen med
norske misjonærer). Dette
vil uten tvil utvikle seg sterkt
i Afrika.
Ettersom
jeg kjenner Latin-Amerika noe
bedre, vil jeg spesielt nevne
litt derfra. Du finner også
mye informasjon på Internett,
bl.a. hos COOPERACION MISIONERA
IBEROAMERICANA (se http://www.comibam.org
og http://www.a-l-m-a.org).
På konferanse i 1987 ble
det deklarert: "Latinamerika
skal ikke bare være en
misjonsmark, men en misjonskraft!”.
Og det begynner å bli
en virkelighet. |
|
Fra
1960-årene, og særlig
siden 1980,
har antallet av Latin-Amerikanske
misjonsorganisasjoner økt
sterkt, og man kjenner nå
til over 500, med over 6000
misjonærer. Pinsevennene
står for en tredjedel
av disse misjonærene.
Av disse, arbeider omtrent 20
% i uevangeliserte områder
i eget land. Omkring 40 % arbeider
i andre spansk/portugisiske
land, mens hele 14 % arbeider
i muslimske land (10/40 vinduet).
Det
siste er spennende av flere
grunner: latinamerikaneren kan
rent fysisk ligne folk fra arabiske
land. Både spansk og portugisisk
språk er sterkt influert
av arabisk, slik at mange ord
er felles med arabisk. Og dermed
kulturelle trekk fra den muslimske
periode i Spania. I tillegg
har latinamerikaneren en levestander
som ligner den arabiske, og
tilpassing kan være lettere,
enn for f.eks. en nordmann.
Men fremfor alt: disse misjonærene
kommer fra unge kirker, og preges
av de nye kirkers liv og begeistring.
Jeg tror disse vil bli svært
viktige i misjonsarbeidet blant
muslimene.
Hvorfor
er det så viktig at det
kommer misjonærer fra
de unge kirkene? Fordi misjonskall
er noe som ikke er forbeholdt
vestens kirker. Gud kaller den
han vil. Vi opplever en nedgang
i misjonærer fra skandinavia.
Grunnene kan være mange,
men neppe at Gud kaller færre
herfra. Samtidig kan vi få
være med i historiens
største misjonsperiode.
Utfordringen blir ӌ koble
seg på” det Gud gjør
i vår tid! At vi sammen
med de mange tusener av misjonærer
fra den tredje verden kan virkeliggjøre
misjonsbefalingen. I PYM har
man de siste årene arbeidet
med samarbeidsavtaler med kirker
i Afrika og Latin-Amerika. Hensikten
er at vi sammen går videre
med evangeliet. |