I misjonsutstillingen på sommerfestivalen 2003 fant jeg evangeliseringsbøker på grønnlansk…utgitt av et brasiliansk misjonsselskap. I en reportasje leser jeg om en misjonær i Moskva…fra Brasil. En forteller meg om brasilianske misjonærer blant muslimer. De ser ut som resten av befolkningen, både i utseende og klær, men er en Jesu misjonær. I sommer hørte jeg en inder, som hadde flyttet fra sitt eget område, til et helt uevangelisert område av India, og han fortalte hvordan menigheten vokste ved at mennesker opplevde under og tegn.

I Vårt Land 15. august 03 forteller Thor Løvaas om ”det mest gledelige i verdensmisjonen”: at mer enn 50.000 misjonærer nå kommer fra den fattige  delen av verden. Lenge har vestlige land dominert misjonsinnsatsen. Svært mange menigheter er resultatet, samtidig som mye av arbeidet har blitt sterkt preget av vestlig kultur. VL bemerker at nå ”kommer kristendommen nærmere sine røtter, den er blitt mer global enn vestlig”.

I Afrika er det etter hvert mange misjonærer fra de kirker som norske pinsevenner har grunnlagt, f.eks. i nytt arbeid i Niger og blant somaliere (sammen med norske misjonærer). Dette vil uten tvil utvikle seg sterkt i Afrika.

Ettersom jeg kjenner Latin-Amerika noe bedre, vil jeg spesielt nevne litt derfra. Du finner også mye informasjon på Internett, bl.a. hos COOPERACION MISIONERA IBEROAMERICANA (se http://www.comibam.org og http://www.a-l-m-a.org). På konferanse i 1987 ble det deklarert: "Latinamerika skal ikke bare være en misjonsmark, men en misjonskraft!”. Og det begynner å bli en virkelighet.

 Fra 1960-årene, og særlig  siden 1980,  har antallet av Latin-Amerikanske misjonsorganisasjoner økt sterkt, og man kjenner nå til over 500, med over 6000 misjonærer. Pinsevennene står for en tredjedel av disse misjonærene. Av disse, arbeider omtrent 20 % i uevangeliserte områder i eget land. Omkring 40 % arbeider i andre spansk/portugisiske land, mens hele 14 % arbeider i muslimske land (10/40 vinduet). 

Det siste er spennende av flere grunner: latinamerikaneren kan rent fysisk ligne folk fra arabiske land. Både spansk og portugisisk språk er sterkt influert av arabisk, slik at mange ord er felles med arabisk. Og dermed kulturelle trekk fra den muslimske periode i Spania. I tillegg har latinamerikaneren en levestander som ligner den arabiske, og tilpassing kan være lettere, enn for f.eks. en nordmann. Men fremfor alt: disse misjonærene kommer fra unge kirker, og preges av de nye kirkers liv og begeistring. Jeg tror disse vil bli svært viktige i misjonsarbeidet blant muslimene.

Hvorfor er det så viktig at det kommer misjonærer fra de unge kirkene? Fordi misjonskall er noe som ikke er forbeholdt vestens kirker. Gud kaller den han vil. Vi opplever en nedgang i misjonærer fra skandinavia. Grunnene kan være mange, men neppe at Gud kaller færre herfra. Samtidig kan vi få være med i historiens største misjonsperiode. Utfordringen blir ”å koble seg på” det Gud gjør i vår tid! At vi sammen med de mange tusener av misjonærer fra den tredje verden kan virkeliggjøre misjonsbefalingen. I PYM har man de siste årene arbeidet med samarbeidsavtaler med kirker i Afrika og Latin-Amerika. Hensikten er at vi sammen går videre med evangeliet.