Paraguayaneren som sitter i stolen er ingen hvem som helst. Leonardo Alderete er nærmere 50 år, men allerede som 22-åring var han i heltids tjeneste som evangelist. Den gang var evangeliske kristne nærmest ukjent, og den unge evangelisten opplevde sterk motstand. Han kom snart i kontakt med norske misjonærer.

Som byggmester ble han til stor hjelp for norsk misjon. En klinikk i landsbyen Atyra ble bygget, som nå er rehabiliteringssenter. Senere ble barnehjemmet i Ypacarai bygget. Begge prosjektene var ledet av Leonardo. Filadelfia-menigheten i hovedstaden ble hans neste tjenestested, der han ble kalt til pastor. Etter en tid sa han fra seg ansvaret og startet eget firma. Det ble en vanskelig tid for ham, og han følte seg tilsidesatt av både Gud og mennesker. Det gikk så langt at han ble innlagt på sykehus for blødende mavesår, og det sto om livet. Der ropte han til Gud, og sykdommen ble et fornyet kall til å tjene Herren.

I dag er Leonardo Alderete ulønnet pastor for en ung og framgangsrik menighet nær hovedstaden Asuncion, samtidig som han driver sitt eget importfirma.

 - Jeg føler at jeg står i stor takknemlighetsgjeld til norske misjonærer, og har bare gode minner fra det samarbeid jeg fikk med dem. Norsk misjon har lagt ned ett stort arbeid i Paraguay. Når dette er sagt, vil jeg understreke at det er viktig for oss alle å kjenne vår tid. Misjonsarbeid i en pionertid og misjon i dag er to forskjellige ting.

Eller for å si det på en annen måte: Misjonærens ledelse av arbeidet er jo en naturlig i pionerfasen, men det trenger ikke alltid å være slik.

Vi skal fremelske en nasjonal menighet, sier han.

- Men er ikke de midler misjonæren har en ressurs for den nasjonale menigheten?

- Jo, men det er viktig hvordan vi kanaliserer det inn i arbeidet. Jeg mottok selv pakker med klær fra Sverige i sin tid. Det var hjelp til våre fattige medlemmer. Men noen søstre i menigheten tok hånd om utdelingen. Jeg ønsket ikke at noen skulle bli avhengig av min person. På grunn av de ressurser som misjonærene har til disposisjon, er det alltid en fare for at de nasjonale kommer inn i et avhengighetsforhold til misjonærene. Dette er med og binder den nasjonale bevegelse og de nasjonale ledere, og de kan lett bli hindret i sin personlige og åndelige utvikling, sier han.

- Hvilke råd ville du gi til en ny misjonær som skal starte sin tjeneste i Paraguay i dag?

- Først og fremst ville jeg oppmuntre vedkommende til å identifisere seg med den menigheten han virker ut fra. Misjonærens funksjon bør være en del av menighetens arbeid, og som en medarbeider bør vedkommende underordne seg menighetens ledelse, sier Leonardo Alderete. Vi rusler ut fra hans kontor med mange tanker i hodet. Og det usagte ligger der i bakhodet:

- I den grad vi misjonærer blir sammen-sveiset med den nasjonale bevegelse, i samme grad kan vi bli til hjelp i de ulike oppgaver i menigheten.