Indianeren Nicasio Benites (45) takker Gud for at misjonærene hjelp ham da han lå på det siste og kjempet med døden. En svoger skjøt ham, og etter alle menneskelige beregninger skulle han ha vært død. Men en nødbønn, som misjonær Ingvald Skretting kaller det, ble til hans redning.

Nicasios svoger hadde kommet hjem fra arbeidet beruset. Grisene hans hadde forvillet seg inn i hagen til Niacaso, og Nicaso fikk låne noen hunder for å jage ut grisene. Dette utviklet seg til et basketak som førte til at svogeren skjøt Nicasio.

Vi fant ham i en blodpøl med et stygt kjøttsår som blødde fælt. Kula hadde gått inn gjennom ryggen og ut på den andre siden, og jeg var helt sikker på at han skulle dø, der han lå og vred seg i smerte, sier Ingvald Skretting, som fortsatt ser for seg den tragiske hendelsen.

Det fantes heller ikke medisiner for å hjelpe den stakkars mannen, og misjonærene kunne bare gå til Gud i bønn om hjelp.

Det var en nødbønn, eller en tiggerbønn. og det lignet ikke mye på en troens bønn det vi stammet fram. sier Skretting.

Da sovnet mannen, selv om han hadde mistet mye blod, og fire dager senere kunne de kjøre ham til sykehuset. Veiene hadde blitt såpass farbare etter et regnvær at man kom seg fram.

Legene forsto ingen ting. For første gang hadde de sett at det var mulig å overleve med de skadene han hadde fatt. Gud matte ha hatt en finger med i spillet.

Idag er Nicasio aktivt med i pinsemenigheten i Paso Cadena. Sønnen er satt inn som forstander i menigheten. Selv takker Nicasio først og fremst Gud. men også misjonæren som stammet fram en nødbonn i håpløshetens øyeblikk.