Noen
dager tidligere hadde Bergljot
og Olav vært innom på
gjennomreise fra Brasil, og
så ble det til at vi skulle
få ønske dem velkommen
en søndag senere. Vi
hadde fått en ungdom som
skulle være hos oss og
hjelpe oss i søndagsskolen
og ellers i virksomheten, så
søndagsskolen skulle
holde velkomstfest for dem,
men nå ble festen utvidet.
Vi sendte innbydelser til nabobyen
og venner fra Asuncion, og fra
tre utposter som det var mulig
å få sendt bud til.
Og det hyggeligste av alt var
at Anna Strømsrud også
hadde anledning til å
være med. Hun var reist
til Asuncion for å møte
Olav og Bergljot. Og så
var en svensk misjonær-søster
til stede, Elisabet Hansson,
foruten våre venner fra
Caacupé og mange barn.
Vi hadde hentet krakkene fra
våre utpostlokaler forat
alle skulle få god plass,
og utenfor lokalet var klebet
til veggen det paraguayske og
norske flagg.
Endog
sjefen for fylket her, som tilfeldigvis
kjørte forbi under forberedelsene,
lurte visst på hva dette
skulle være. Hjemme hos
|
|
oss
privat ble bord og benker ordnet
for bevertningen mellom møtene.
I
det første møtet
talte Olav Nordheim først
ut fra Ap.gj. l, 8 og siden
fikk alle de tilreisende vitner
anledning til å si noe.
Etter bevertningen måtte
mange av de tilreisende venner
reise, men også om kvelden
hadde vi et godt møte
sammen med våre venner
her i Cacupé. Må
så Gud få velsigne
de nykomne
misjonærer og
den tid han vil ha dem i Paraguay.
Vi
hadde også nylig et kjært
besøk av Lars og Jorun
Førland med barna, samt
Odmar
Byberg. De deltok
med oss i et par møter
som var meget velsignet av Gud.
Og i januar regner vi med at
Lars Frøland deltar med
oss i en spesiell uke som vi
har tenkt å legge opp.
Så får
dere der hjemme huske oss alle
i bønn. Kampen i Sør-Amerika
er hard på mange måter,
men ved deres bønner
og Guds hjelp skal arbeidet
gå fram.
Med
de beste hilsener
Gunvor og Josef Iversen
og barna. |
